Hei!
Hva er Høyskolen i Østfold sin standard når det gjelder kildehenvisninger? Er den annerledes enn det som oppgis i lærebøker?
Forfatter, tittel, utgiver, sted, dato/år, nettadresse etc?
Birgitte Knoph
tirsdag 12. mai 2009
tirsdag 21. april 2009
Cubakrisen
Tittel: Cubakrisen
Produsert av: lærerstudenter ved høgskolen i Østfold
Publisert: You tube
Tema, karakter og miljø:
Denne digitale fortellingen tar for seg de dramatiske timene i oktober 1962, da supermaktene, USA og Sovjetunionen var på randen av en kjernefysisk krig som kunne ha utslettet kloden. Sovjetiske skip var på vei til Cuba for å utplassere mellomdistanseraketter. Disse rakettene ville greit kunne ha nådd alle de store amerikanske byene. Amerikanerne svarte med å blokkere innseilingen til Cuba. Sovjetunionen bøyde av i siste liten og dermed var 3. Verdenskrig avverget. Fortellingen fokuserer i første rekke på den amerikanske regjeringen og president John F. Kennedy sine vurderinger og valg rundt krisen. Sovjetunionens leder Nikita Krutsjovs rolle i dragkampen mellom de to supermaktene blir også nevnt.
Struktur og stil:
Fortellingen varer i 3 min. og 28 sek. Det brukes 35 ulike bilder hvorav flere brukes gjentatte ganger. Det betyr at bildene byttes raskt og fortellingen blir derfor aldri kjedelig. I tillegg er bildene svært varierte og relevante for teksten. For å skape bevegelse zoomes de fleste bildene mens det på noen av bildene ikke er lagt inn noen spesiell effekt, noe som gir ganske god variasjon. Bilder av skip som nærmer seg Cuba kunne imidlertid med fordel ha vært panorert for å skape en realistisk bevegelse i bildene.
Fortellingen blir fortalt med en tydelig og klar stemme. Et tidlig bilde av en atomeksplosjon sammen med den gode fortellerstemmen gir raskt en følelse av hvor alvorlig Cubakrisen var. Denne dramatiske stemningen opprettholdes gjennom hele fortellingen, men kunne ha hvert understreket ytterligere gjennom lyd/musikk enkelte steder. En viktigere mangel ved historien, er at den ikke har en tydelig problemstilling. Fortellingen vektlegger tidlig de vurderinger den amerikanske administrasjonen gjorde i forhold til krisen. Hva ledelsen i Sovjetunionen tenkte sies det lite om. Dersom dette har vært bevisst fra studentenes side, burde man sagt noe om dette tidlig i fortellingen. Slik kunne man gjennom en tydelig problemstilling sagt at det var nettopp den amerikanske sidens vurderinger man ville formidle/undersøke.
Espen Mass Andersen
Produsert av: lærerstudenter ved høgskolen i Østfold
Publisert: You tube
Tema, karakter og miljø:
Denne digitale fortellingen tar for seg de dramatiske timene i oktober 1962, da supermaktene, USA og Sovjetunionen var på randen av en kjernefysisk krig som kunne ha utslettet kloden. Sovjetiske skip var på vei til Cuba for å utplassere mellomdistanseraketter. Disse rakettene ville greit kunne ha nådd alle de store amerikanske byene. Amerikanerne svarte med å blokkere innseilingen til Cuba. Sovjetunionen bøyde av i siste liten og dermed var 3. Verdenskrig avverget. Fortellingen fokuserer i første rekke på den amerikanske regjeringen og president John F. Kennedy sine vurderinger og valg rundt krisen. Sovjetunionens leder Nikita Krutsjovs rolle i dragkampen mellom de to supermaktene blir også nevnt.
Struktur og stil:
Fortellingen varer i 3 min. og 28 sek. Det brukes 35 ulike bilder hvorav flere brukes gjentatte ganger. Det betyr at bildene byttes raskt og fortellingen blir derfor aldri kjedelig. I tillegg er bildene svært varierte og relevante for teksten. For å skape bevegelse zoomes de fleste bildene mens det på noen av bildene ikke er lagt inn noen spesiell effekt, noe som gir ganske god variasjon. Bilder av skip som nærmer seg Cuba kunne imidlertid med fordel ha vært panorert for å skape en realistisk bevegelse i bildene.
Fortellingen blir fortalt med en tydelig og klar stemme. Et tidlig bilde av en atomeksplosjon sammen med den gode fortellerstemmen gir raskt en følelse av hvor alvorlig Cubakrisen var. Denne dramatiske stemningen opprettholdes gjennom hele fortellingen, men kunne ha hvert understreket ytterligere gjennom lyd/musikk enkelte steder. En viktigere mangel ved historien, er at den ikke har en tydelig problemstilling. Fortellingen vektlegger tidlig de vurderinger den amerikanske administrasjonen gjorde i forhold til krisen. Hva ledelsen i Sovjetunionen tenkte sies det lite om. Dersom dette har vært bevisst fra studentenes side, burde man sagt noe om dette tidlig i fortellingen. Slik kunne man gjennom en tydelig problemstilling sagt at det var nettopp den amerikanske sidens vurderinger man ville formidle/undersøke.
Espen Mass Andersen
tirsdag 14. april 2009
Spørsmål om opphavsrett
En kursdeltaker spør om følgende: "Jeg lurer på regler for å bruke musikk på digitale fortellinger. Kan man bruke musikk fra en CD man har kjøpt? Eller lastet ned og betalt for? Eller kan ingenting brukes uten tillatelse? Har det noe å si hvor gammel musikken er? Jeg klarer ikke helt å finne konkret svar på dette i Åndsverksloven..."
Svar: Generelt er det veldig strenge regler for bruk av musikk i digitale fortellinger. Det er en vernetid på 70 år etter musikkprodusentens død. Noen lærere velger å bruke sitatretten til å kunne bruke deler av ett musikkstykke, men dette er det tvilsomt om man kan gjøre. Dette blir særlig viktig å være oppmerksom på når elever skal legge fortellinger ut på nettet.
I denne artikkelen er det skrevet litt om opphavsrett. Juristen Alnæs mener her at musikk man har kjøpt selv ikke uten videre kan brukes av elevene i klassen. Det finnes imidlertid andre alternative løsninger:
Svar: Generelt er det veldig strenge regler for bruk av musikk i digitale fortellinger. Det er en vernetid på 70 år etter musikkprodusentens død. Noen lærere velger å bruke sitatretten til å kunne bruke deler av ett musikkstykke, men dette er det tvilsomt om man kan gjøre. Dette blir særlig viktig å være oppmerksom på når elever skal legge fortellinger ut på nettet.
I denne artikkelen er det skrevet litt om opphavsrett. Juristen Alnæs mener her at musikk man har kjøpt selv ikke uten videre kan brukes av elevene i klassen. Det finnes imidlertid andre alternative løsninger:
1. Man kan bruke musikk som ligger inne i photostoryprogrammet
2. Man kan bruke musikk som er rettighetsklarert. Se denne oversikten.
mandag 30. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
TITTEL: Peace and Quiet
PRODUSENT: Greg Hewitt
PRODUKSJONSSTED OG -ÅR: Ikke oppgitt
PUBLISERT: http://digitalstories.yale-wrexham.co.uk/storypages/greghewitt.html
FORTELLER: Ikke oppgitt
VARIGHET: 1:20
Tema, karakterer og miljø: Filmen handler om en gutt som forteller om stedet hvor han bor - et lite utkantstrøk i England. Han beskriver og viser bilder av stedet og forteller om hvor langt det er å gå til nærmeste butikk, at det kun er en pub og en telefonboks der. Han snakker om menneskene som bor der, hvor tilfreds de er med livet sitt. Han forteller at de blir født der, vokser opp, gifter seg, får barn og dør der. Han forteller at det ikke er noe galt med stedet, men at det rett og slett er et veldig kjedelig sted.
Struktur og stil: Fortellingen består av 18 bilder. Begynner med et bilde av gutten som venter på bussen på bussholdeplassen, noe han forteller at han gjør nesten hver morgen. Så forteller han at grunnen til han venter på bussen hver morgen er at han bor på dette stedet. Man skjønner fort at han vil vekk fra hjembyen sin.
Det er bare benyttet stillbilder, noe som får frem stillheten og freden ved dette stedet. Det er kun hovedpersonen selv som forteller. Det er ikke lagt til musikk eller lyder. Et godt virkemiddel som forsterker roen og freden ved dette stedet.
På det første bildet presenterer gutten seg selv ved å si: ”That´s me, waiting for the bus…” . Det litt stakkato tonefallet og at han bruker enkle, korte setninger gjør fortellingen ironisk og noe humoristisk. Han får tydelig frem underveis at han ikke vil bli værende på dette lille stedet for alltid.
De fleste bildene er landskapsbilder uten mennesker til stede, noe som understreker at dette er et fredlig og rolig sted. Alle bildene er ulike og det er fotografier som er benyttet. De siste bildene er nesten like de første hvor han viser bilder av seg selv og forteller om at han venter på bussen. Men på det siste bildet er ikke fortelleren på bussholdeplassen – han har kommet seg vekk fra det kjedelige stedet.
Marianne Aaby
PRODUSENT: Greg Hewitt
PRODUKSJONSSTED OG -ÅR: Ikke oppgitt
PUBLISERT: http://digitalstories.yale-wrexham.co.uk/storypages/greghewitt.html
FORTELLER: Ikke oppgitt
VARIGHET: 1:20
Tema, karakterer og miljø: Filmen handler om en gutt som forteller om stedet hvor han bor - et lite utkantstrøk i England. Han beskriver og viser bilder av stedet og forteller om hvor langt det er å gå til nærmeste butikk, at det kun er en pub og en telefonboks der. Han snakker om menneskene som bor der, hvor tilfreds de er med livet sitt. Han forteller at de blir født der, vokser opp, gifter seg, får barn og dør der. Han forteller at det ikke er noe galt med stedet, men at det rett og slett er et veldig kjedelig sted.
Struktur og stil: Fortellingen består av 18 bilder. Begynner med et bilde av gutten som venter på bussen på bussholdeplassen, noe han forteller at han gjør nesten hver morgen. Så forteller han at grunnen til han venter på bussen hver morgen er at han bor på dette stedet. Man skjønner fort at han vil vekk fra hjembyen sin.
Det er bare benyttet stillbilder, noe som får frem stillheten og freden ved dette stedet. Det er kun hovedpersonen selv som forteller. Det er ikke lagt til musikk eller lyder. Et godt virkemiddel som forsterker roen og freden ved dette stedet.
På det første bildet presenterer gutten seg selv ved å si: ”That´s me, waiting for the bus…” . Det litt stakkato tonefallet og at han bruker enkle, korte setninger gjør fortellingen ironisk og noe humoristisk. Han får tydelig frem underveis at han ikke vil bli værende på dette lille stedet for alltid.
De fleste bildene er landskapsbilder uten mennesker til stede, noe som understreker at dette er et fredlig og rolig sted. Alle bildene er ulike og det er fotografier som er benyttet. De siste bildene er nesten like de første hvor han viser bilder av seg selv og forteller om at han venter på bussen. Men på det siste bildet er ikke fortelleren på bussholdeplassen – han har kommet seg vekk fra det kjedelige stedet.
Marianne Aaby
torsdag 26. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
Analyse av en digital fortelling
Tittel:Aksjon og forskning
Laget og fortalt av:Ikke oppgitt
Publisert:Her(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Byfornyelse i Oslo (lokalmiljø)
Tema, karakterer og miljø:
Fortellingen handler om et lokalmiljø i Oslo og hvordan beboerne der fikk en aktiv rolle i kommunens oppfatning og planlegging av bydelens eksteriør og fasiliteter. Etter bilder og tekst å dømme, foregår dette på 70-tallet.Forfatteren forteller om sin tid som ung student og beboer på Grønland og hvordan politikerne satte søkelyset på det de kalte ”slummen”. De ville rive, men beboerne oppfattet seg ikke som ”slumboere”. Tvert i mot; denne beskrivelsen fikk dem til å heve parolene og gå til kamp mot kommunens planer.
Struktur og stil:
Fortellingen varer 2 minutter og 57 sekunder. Fotografiene er i svart/hvitt, noe som understreker at dette er en stund siden. Den starter med et bilde av forfatteren som ung og fortsetter med bilder av boligblokker og interiør fra leilighetene. Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.Hun bruker både bilder og skannet avisutklipp i fortellingen sin.Hun beskriver først hvem hun selv er, hvordan nærmiljøet så ut og hvem ”vi” er. Fortelleren prøver å formidle hvor glad beboerne var i bydelen sin, og at de ville ha en fornyelse av den som passet for dem; ikke for forskere og politikere. De organiserer seg og planlegger aksjoner i Beboerforeningen, og Grønlandsposten blir dens talerør.
Under et forskningsarbeid med tittelen ”Eldre - ernæring og helse” var forfatteren med som medforsker. Politikerne ønsket en såkalt aksjonsforskning, og forfatteren stiller spørsmålstegn ved denne formuleringen - derav tittelen. Når beboerne lærer seg å bruke alle kampmidler og får sentrale media på banen, får de til slutt gjenåpnet Tøyenparken og presset gjennom byggingen av trygdeboliger.
Jeg synes fortelleren får fram budskapet sitt her: Vær forsiktig med merkelapper som stempler mennesker på en negativ måte - inkludér dem heller i arbeidet med eget nærmiljø! Og ikke minst: Hva kan egentlig forskning anvendes til?
Hanne Christiansen, 25. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
Tittel:Aksjon og forskning
Laget og fortalt av:Ikke oppgitt
Publisert:Her(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Byfornyelse i Oslo (lokalmiljø)
Tema, karakterer og miljø:
Fortellingen handler om et lokalmiljø i Oslo og hvordan beboerne der fikk en aktiv rolle i kommunens oppfatning og planlegging av bydelens eksteriør og fasiliteter. Etter bilder og tekst å dømme, foregår dette på 70-tallet.Forfatteren forteller om sin tid som ung student og beboer på Grønland og hvordan politikerne satte søkelyset på det de kalte ”slummen”. De ville rive, men beboerne oppfattet seg ikke som ”slumboere”. Tvert i mot; denne beskrivelsen fikk dem til å heve parolene og gå til kamp mot kommunens planer.
Struktur og stil:
Fortellingen varer 2 minutter og 57 sekunder. Fotografiene er i svart/hvitt, noe som understreker at dette er en stund siden. Den starter med et bilde av forfatteren som ung og fortsetter med bilder av boligblokker og interiør fra leilighetene. Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.Hun bruker både bilder og skannet avisutklipp i fortellingen sin.Hun beskriver først hvem hun selv er, hvordan nærmiljøet så ut og hvem ”vi” er. Fortelleren prøver å formidle hvor glad beboerne var i bydelen sin, og at de ville ha en fornyelse av den som passet for dem; ikke for forskere og politikere. De organiserer seg og planlegger aksjoner i Beboerforeningen, og Grønlandsposten blir dens talerør.
Under et forskningsarbeid med tittelen ”Eldre - ernæring og helse” var forfatteren med som medforsker. Politikerne ønsket en såkalt aksjonsforskning, og forfatteren stiller spørsmålstegn ved denne formuleringen - derav tittelen. Når beboerne lærer seg å bruke alle kampmidler og får sentrale media på banen, får de til slutt gjenåpnet Tøyenparken og presset gjennom byggingen av trygdeboliger.
Jeg synes fortelleren får fram budskapet sitt her: Vær forsiktig med merkelapper som stempler mennesker på en negativ måte - inkludér dem heller i arbeidet med eget nærmiljø! Og ikke minst: Hva kan egentlig forskning anvendes til?
Hanne Christiansen, 25. mars 2009
onsdag 25. mars 2009
Analyse av digital fortelling
Analyse av "Global oppvarming".
Tittel: Global oppvarming
Produsent: Christina Olavesen og Therese Waak.
Produksjonssted: Hiof
Plassering på Internett: http://www.youtube.com/watch?v=91W41kLyHQw&feature=channel_page
Tema og karakter:
Filmen handler om Global oppvarming. Filmen er på en måte tredelt. Første del inneholder en ren faglig beskrivelse med fakta om hva global oppvarming er. Den midtre delen av fortellingen er viet en sekvens der vi blir fortalt de dystre følgene av den globale oppvarmingen. Den siste delen forsøker å fortelle oss hva vi som enkeltpersoner kan gjøre for å begrense skadeomfanget av den globale oppvarmingen.
Miljø:
Fortellingen prøver generelt å vise hvordan verden vil påvirkes av den globale oppvarmingen. Spesifikke stedsangivelser som nevnes er at store deler av norske byer som Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger delvis vil ligge under vann som følge av smelting av is ved polene. Videre påpekes det at verdenshavene vil stige. Det blir også informert om at både Nederland og Venezia helt eller delvis vil forsvinne under vann. Et bilde fra USA (vi ser det amerikanske flagget), viser også hvordan en tropisk storm har forårsaket en naturkatastrofe.
Struktur og stil:
Filmen varer i 4 minutter og 22 sekunder. Det brukes i alt 36 ulike bilder. Bildene er tett knyttet opp mot teksten som bli fortalt. I første del ser vi bilder av ulike kilder til global oppvarming, som biltrafikk, fly, fabrikker og utslipp.
I neste sekvens fokuserer bildene på ismassene ved polene, samt havet. Denne sekvensen viser også et manipulert bilde av Golden Gate Bridge i San Francisco der kun litt av brotårnene stikker opp fra havet. Det er også tatt med noen bilder fra naturkatastrofer som viser stormers ødeleggelse.
I siste sekvens der det fokuseres på hva vi kan gjøre, blir det brukt bilder av bla fornybar energi som vannkraft (foss), el-bil, mennesker som bruker beina i stedet for å kjøre og resirkulering av bla tomflasker.
Det er ikke lagt stemme til riktig alle bildene. Noen bilder glir over skjermen kun med bakgrunnsmusikk. Musikken som er lagt inn i bakgrunnen er rolig, klassisk musikk som er behagelig å høre på. Den tar ikke fokuset vekk fra det som egentlig er tema i fortellingen.
Der det er kommentarer til bildene, er det en klar sammenheng mellom stemmen og bildene. Det er lagt inn bevegelse i bildene og myke overganger. Det er ikke noe struktur i bevegelsene. Her er det brukt vertikal og horisontal gliding over skjerm, zoom inn og zoom ut.
Fortellerstemmen er rolig og behagelig å høre på, selv om det er et alvorlig tema som det fortelles om. Stemmen er lagt inn til hvert bildet, det kan fastslås pga at start og stopp på lydopptak høres som et lite knepp etter de bildene som har stemmer lagt til. Det høres også ut som om det blir lest fra et manus til bildene.
Avslutningen spiller på våre menneskers dårlige samvittighet. Etter at tiltak for å bremse den globale oppvarmingen er foreslått, avsluttes filmen med et åpent spørsmål: vil du være en del av den globale oppvarmingen. Det virker som om produsenten ønsker å stille oss alle ansvarlig for det som er i ferd med å skje, men at vi fortsatt har muligheten for å hoppe av ”forurensnings - toget”
Skrevet av: Tore Vang
Tittel: Global oppvarming
Produsent: Christina Olavesen og Therese Waak.
Produksjonssted: Hiof
Plassering på Internett: http://www.youtube.com/watch?v=91W41kLyHQw&feature=channel_page
Tema og karakter:
Filmen handler om Global oppvarming. Filmen er på en måte tredelt. Første del inneholder en ren faglig beskrivelse med fakta om hva global oppvarming er. Den midtre delen av fortellingen er viet en sekvens der vi blir fortalt de dystre følgene av den globale oppvarmingen. Den siste delen forsøker å fortelle oss hva vi som enkeltpersoner kan gjøre for å begrense skadeomfanget av den globale oppvarmingen.
Miljø:
Fortellingen prøver generelt å vise hvordan verden vil påvirkes av den globale oppvarmingen. Spesifikke stedsangivelser som nevnes er at store deler av norske byer som Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger delvis vil ligge under vann som følge av smelting av is ved polene. Videre påpekes det at verdenshavene vil stige. Det blir også informert om at både Nederland og Venezia helt eller delvis vil forsvinne under vann. Et bilde fra USA (vi ser det amerikanske flagget), viser også hvordan en tropisk storm har forårsaket en naturkatastrofe.
Struktur og stil:
Filmen varer i 4 minutter og 22 sekunder. Det brukes i alt 36 ulike bilder. Bildene er tett knyttet opp mot teksten som bli fortalt. I første del ser vi bilder av ulike kilder til global oppvarming, som biltrafikk, fly, fabrikker og utslipp.
I neste sekvens fokuserer bildene på ismassene ved polene, samt havet. Denne sekvensen viser også et manipulert bilde av Golden Gate Bridge i San Francisco der kun litt av brotårnene stikker opp fra havet. Det er også tatt med noen bilder fra naturkatastrofer som viser stormers ødeleggelse.
I siste sekvens der det fokuseres på hva vi kan gjøre, blir det brukt bilder av bla fornybar energi som vannkraft (foss), el-bil, mennesker som bruker beina i stedet for å kjøre og resirkulering av bla tomflasker.
Det er ikke lagt stemme til riktig alle bildene. Noen bilder glir over skjermen kun med bakgrunnsmusikk. Musikken som er lagt inn i bakgrunnen er rolig, klassisk musikk som er behagelig å høre på. Den tar ikke fokuset vekk fra det som egentlig er tema i fortellingen.
Der det er kommentarer til bildene, er det en klar sammenheng mellom stemmen og bildene. Det er lagt inn bevegelse i bildene og myke overganger. Det er ikke noe struktur i bevegelsene. Her er det brukt vertikal og horisontal gliding over skjerm, zoom inn og zoom ut.
Fortellerstemmen er rolig og behagelig å høre på, selv om det er et alvorlig tema som det fortelles om. Stemmen er lagt inn til hvert bildet, det kan fastslås pga at start og stopp på lydopptak høres som et lite knepp etter de bildene som har stemmer lagt til. Det høres også ut som om det blir lest fra et manus til bildene.
Avslutningen spiller på våre menneskers dårlige samvittighet. Etter at tiltak for å bremse den globale oppvarmingen er foreslått, avsluttes filmen med et åpent spørsmål: vil du være en del av den globale oppvarmingen. Det virker som om produsenten ønsker å stille oss alle ansvarlig for det som er i ferd med å skje, men at vi fortsatt har muligheten for å hoppe av ”forurensnings - toget”
Skrevet av: Tore Vang
tirsdag 24. mars 2009
ANALYSE AV EN DIGITAL FORTELLING
TITTEL: London
PRODUSENT(ER): Øyvind Kristiansen og Marianne Sundby
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, april 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv?
VARIGHET: 5 minutter 57 sekunder
Tema: Teksten handler om London.
I anslaget møter vi et oversiktsbilde over London hvor vi får en introduksjon av hva vi kommer til å få høre om i bildefortellingen. Teksten er laget med bakgrunn i at den skal være en intro til et prosjekt om London rettet mot 7. klasse. Produsentene har plukket ut åtte sentrale elementer fra London som jeg tenker er nært knyttet opp mot denne 7. klassens prosjekt. Først presenteres en del historikk helt tilbake på 1600-tallet og den store brannen som rammet London i 1666 og hva det førte med seg. Så hopper teksten til vår tid og forteller en del om ”The tube”. Vi blir med ”The tube” til Big Ben og lærer mye om den. Vi reiser så videre til Westminster Abbey, St. James park, Buckingham Palace og avslutter reisen innom Madame Tussaude samt en musikal.
Struktur: Denne bildefortellingen består av hele 52 bilder. Det er en god miks av moderne bilder i farger, gamle illustrasjoner, ”videosnutter” og kart. Bildene gir en god effekt til fortellingen på den måten at når det snakkes om brannen tilbake i 1666 vises tegninger fra denne tiden.
Kartene vises når vi reiser med ”the tube” fra stasjon til stasjon samt når det snakkes om byvandring. ”Videosnuttene” vises også i forbindelse med ”the tube”. Det vises flere bilder til hvert element som produsentene har lagt vekt på i sin presentasjon av London, sikkert med tanke på at elevene skal få et skikkelig innblikk i det det prates om.
Jeg går ut i fra at det er produsentene selv som snakker til bildene. Vi hører en mannlig og en kvinnelig stemme. Vekslingen av dette gjør det behagelig å høre på i og med at det er så mange bilder til fortellingen. I tillegg høres toglyder når det handler om ”the tube”. Moderne musikk er også lagt til og får en god effekt i forbindelse med bildene av noen av stjernene vi finner i Madame Tussauds vokskabinett.
Hanne-Marie Jørstad
TITTEL: London
PRODUSENT(ER): Øyvind Kristiansen og Marianne Sundby
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, april 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv?
VARIGHET: 5 minutter 57 sekunder
Tema: Teksten handler om London.
I anslaget møter vi et oversiktsbilde over London hvor vi får en introduksjon av hva vi kommer til å få høre om i bildefortellingen. Teksten er laget med bakgrunn i at den skal være en intro til et prosjekt om London rettet mot 7. klasse. Produsentene har plukket ut åtte sentrale elementer fra London som jeg tenker er nært knyttet opp mot denne 7. klassens prosjekt. Først presenteres en del historikk helt tilbake på 1600-tallet og den store brannen som rammet London i 1666 og hva det førte med seg. Så hopper teksten til vår tid og forteller en del om ”The tube”. Vi blir med ”The tube” til Big Ben og lærer mye om den. Vi reiser så videre til Westminster Abbey, St. James park, Buckingham Palace og avslutter reisen innom Madame Tussaude samt en musikal.
Struktur: Denne bildefortellingen består av hele 52 bilder. Det er en god miks av moderne bilder i farger, gamle illustrasjoner, ”videosnutter” og kart. Bildene gir en god effekt til fortellingen på den måten at når det snakkes om brannen tilbake i 1666 vises tegninger fra denne tiden.
Kartene vises når vi reiser med ”the tube” fra stasjon til stasjon samt når det snakkes om byvandring. ”Videosnuttene” vises også i forbindelse med ”the tube”. Det vises flere bilder til hvert element som produsentene har lagt vekt på i sin presentasjon av London, sikkert med tanke på at elevene skal få et skikkelig innblikk i det det prates om.
Jeg går ut i fra at det er produsentene selv som snakker til bildene. Vi hører en mannlig og en kvinnelig stemme. Vekslingen av dette gjør det behagelig å høre på i og med at det er så mange bilder til fortellingen. I tillegg høres toglyder når det handler om ”the tube”. Moderne musikk er også lagt til og får en god effekt i forbindelse med bildene av noen av stjernene vi finner i Madame Tussauds vokskabinett.
Hanne-Marie Jørstad
mandag 16. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
Analyse av en digital fortelling
Tittel:
En jobb som gir mening.
Laget og fortalt av:
Cecilie J. Greenfield
Publisert:
Her
(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Refleksjon over eget yrkesvalg inspirert praksiserfaringer
Tema og karakterer:
Fortellingen handler om studentens praksisperiode på Finnerud.
Fortelleren forteller om sin praksisperiode på Finnerud, en hytte ute i skogen, drevet av Røde Kors.
Hit kommer eldre mennesker for å kunne komme ut i skog og mark, enten til fots eller på ski.
Første gruppe ankommer.
Disse er lite aktive, er avhengige av andres hjelp og har en negativ holdning.
Hun er usikker på om noen av disse er i stand til å dele sine livserfaringer med andre til tross for alderen, og hun gleder seg ikke til å bli gammel selv.
Da neste gruppe ankommer noen måneder senere, blir hun like overrasket, men denne gangen positivt.
Neste gruppe som ankommer er en meget aktiv og positiv gjeng, som er ute og går på ski.
Hun blir ydmyk og glad, og ser etter dette fram til å bli gammel.
Videre undres hun over kontrasten mellom gruppene.
Den andre gruppen har holdt seg aktive hele livet, til tross for alle sykdommer som man naturlig pådrar seg gjennom et langt liv. Disse påpeker viktigheten av å være aktive og positive, og har større livsglede.
Miljø:
I fortellingen får vi høre hvordan fortelleren har hatt det under praksisopphold på hytta Finnerud, hvor hun jobbet med eldre mennesker som vil ut i naturen.
Struktur og stil: Fortellingen varer omtrent 3 minutter og 20 sekunder.
Den starter med noen flotte vinterbilder, antakelig fra områdene rundt Finnerud.
Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.
Hun bruker både bilder, skannet avisutklipp og enkle tegninger i fortellingen sin.
Hun beskriver først en gruppe pensjonister som ankommer stedet Finnerud.
Fortelleren prøver å formidle hvor viktig det er å holde seg aktiv og positiv gjennom hele livet.
Da ville kanskje den såkalte ”eldrebølgen” ikke komme som en overraskelse, men heller være en stor ressurs med friskere eldre med stor kunnskap til nytte for samfunnet.
Hun påpeker at om hun får en jobb som gjør at flere mennesker får øket livskvalitet og glede i livet, har hun funnet en jobb med mening.
Jeg føler at fortelleren får fram budskapet sitt her.
Etter siste bilde kommer rulletekst.
Knut Harefallet, 15. mars 2009
Tittel:
En jobb som gir mening.
Laget og fortalt av:
Cecilie J. Greenfield
Publisert:
Her
(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Refleksjon over eget yrkesvalg inspirert praksiserfaringer
Tema og karakterer:
Fortellingen handler om studentens praksisperiode på Finnerud.
Fortelleren forteller om sin praksisperiode på Finnerud, en hytte ute i skogen, drevet av Røde Kors.
Hit kommer eldre mennesker for å kunne komme ut i skog og mark, enten til fots eller på ski.
Første gruppe ankommer.
Disse er lite aktive, er avhengige av andres hjelp og har en negativ holdning.
Hun er usikker på om noen av disse er i stand til å dele sine livserfaringer med andre til tross for alderen, og hun gleder seg ikke til å bli gammel selv.
Da neste gruppe ankommer noen måneder senere, blir hun like overrasket, men denne gangen positivt.
Neste gruppe som ankommer er en meget aktiv og positiv gjeng, som er ute og går på ski.
Hun blir ydmyk og glad, og ser etter dette fram til å bli gammel.
Videre undres hun over kontrasten mellom gruppene.
Den andre gruppen har holdt seg aktive hele livet, til tross for alle sykdommer som man naturlig pådrar seg gjennom et langt liv. Disse påpeker viktigheten av å være aktive og positive, og har større livsglede.
Miljø:
I fortellingen får vi høre hvordan fortelleren har hatt det under praksisopphold på hytta Finnerud, hvor hun jobbet med eldre mennesker som vil ut i naturen.
Struktur og stil: Fortellingen varer omtrent 3 minutter og 20 sekunder.
Den starter med noen flotte vinterbilder, antakelig fra områdene rundt Finnerud.
Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.
Hun bruker både bilder, skannet avisutklipp og enkle tegninger i fortellingen sin.
Hun beskriver først en gruppe pensjonister som ankommer stedet Finnerud.
Fortelleren prøver å formidle hvor viktig det er å holde seg aktiv og positiv gjennom hele livet.
Da ville kanskje den såkalte ”eldrebølgen” ikke komme som en overraskelse, men heller være en stor ressurs med friskere eldre med stor kunnskap til nytte for samfunnet.
Hun påpeker at om hun får en jobb som gjør at flere mennesker får øket livskvalitet og glede i livet, har hun funnet en jobb med mening.
Jeg føler at fortelleren får fram budskapet sitt her.
Etter siste bilde kommer rulletekst.
Knut Harefallet, 15. mars 2009
torsdag 12. mars 2009
Analyse av "Gamlebyen i Fredrikstad"
TITTEL: Gamlebyen i Fredrikstad
PRODUSENT: Lærerstudenter ved høgskolen i Østfold; Janne Martinsen, Sandra Ringdal
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, mars 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv.
VARIGHET: 3 minutter 43 sekunder
TEMA OG KARAKTER:
Utgangspunktet for den digitale fortellingen er lokalhistoriske fakta om ”Gamlebyen i Fredrikstad”. Fortellingen er delt inn i tre ulike sekvenser. Innledningsvis presenteres historiske fakta kronologisk samtidig som oversiktbilder fra dagens by vises. I første sekvens får vi kjennskap til hvordan Kong Karl Fredrik 2. grunnla festningsbyen Fredrikstad i 1569. Sarpsborg var da to år tidligere lagt i ruiner av svenskene, og en ny by ble således anlagt ved utløpet av Glomma. Fredrikstad ble i løpet av få år rammet av en rekke bybranner. Vi får beskrevet hvordan myndighetene gjorde levevilkårene vanskelig for befolkningen. Nød og fattigdom førte til lovbrudd. Lovbrudd ble straffet med å sette folk i gapestokken.
I neste sekvens forflyttes fortellingen et par hundre år fram i tid, og vi blir presentert for Hans Nilsen Hauge ( 1771-1824) . Han er kjent som lekpredikant. Virksomheten som lekpredikant ble regnet som ulovlig, og han ble ved flere anledninger satt i arrest i rådhuset i Fredrikstad.
I tredje sekvens har forfatterne valgt å presentere kjente byggverk fra den gamle byen i Fredrikstad slik de framstår i dag. Kasernebygget , som ikke nevnes med navn , blir detaljert beskrevet i forhold til sin tallsymbolikk. Denne tallsymbolikken er hentet fra kalenderen. Kirken blir vist som et eksempel på en byggeskikk fra 1700-tallet. Flatene er formet som et kors, der av navnet korskirke. Avslutningsvis får vi vite at Voldporten var eneste inngangen til byen. 30 mann måtte til for å åpne og stenge denne porten. Etter kl.18.00 kom ingen inn i festningsbyen.
STRUKTUR OG STIL:
Fortellingen består av 38 bilder i sort/hvitt. Bildeserien er satt sammen av både fotografier, illustrasjoner og bilder av kjente malerier. Vekslingen mellom bruken av disse bildene gjør at vi både kan kjenne oss igjen i dagens bybilde og se for oss fortidens dramatiske hendelser. Den langsomme zoomingen inn i bildene lar oss dvele ved beskrivelser og hendelsene. Det er lett å fokusere detaljer som for eksempel ansiktsutrykk. Dersom man er noe kjent med Gamlebyen rent planmessig, rekker man å orientere seg i forhold til bygningers beliggenhet.
Bakgrunnsmusikk høres samtidig med fortellerstemmen når vi presenteres for innledningen, bybrannene, avstraffelsen i gapestokken og møtet med Hans Nilsen Hauge. Musikken leder tankene over på dramatikken. Begge forfatterne forteller historien. Det skjer et skifte etter 1 minutt og 28 sekunder.
Tekst er kun brukt i tittel og avsluttende rulletekst. Valget av skrifttypen ” Old English text” viser også til fortiden.
Gro Grønlund Kristiansen
onsdag 11. mars 2009
Analyse av "Ubuden gjest"
Tittel: "Ubuden gjest"
Produsent er Anita Aasheim Knutsen
Produksjonssted og -år: Høgskolen Stord/Haugesund 2007
Plassering på internett: http://stud.hsh.no/arbeider/20007/Fortell/
Forteller: Anita Aasheim Knutsen
Tegner: Randi Aasheim
Tema: Fortellingen handler om ei jente som ligger i senga si om kvelden og hører lyder fra andre rom. Så får hun høre en uvanlig lyd på rommet sitt, og oppdager ei mus i bokhylla. Hun prøver å fange musa med en tidsskriftsamler, men musa kommer seg unna. Hun har ingen musefelle, og musa blir på rommet hennes i to netter. Den siste dagen, en mandag, kryper musa inn i en papirpose. Jenta får lukket posen med musa inni, og slipper musa ut utenfor huset. Fortellingen skildrer forholdet mellom et menneske og et dyr, og viser følelser som omtanke, nysgjerrighet og lettelse både for menneske og dyr når musa slippes ut.
Karakterer: Hovedpersonen i fortellingen er ei ung jente som ligger og tenker om kvelden. Jenta viser forståelse for dyr, selv et så lite som musa, ved at hun slipper musa ut i hagen, i stedet for å drepe den. Den andre hovedkarakteren er den vesle musa, som er nysgjerrig og redd. Karakterene skildres varmt og humoristisk, for eksempel ved lettelsen både musa og jenta føler når musa slippes ut i hagen.
Miljø: Fortellingen er lagt til et tilsynelatende vanlig bolighus, vi får bare se bilder fra rommet til jenta, og et bilde av en hage eller et uteområde med et tre. Rommet til jenta er møblert med "nostalgiske" møbler i tre; ei seng, et nattbord med lampe, bilder på veggen og ei bokhylle. Jenta hører lyder fra andre rom, vann som renner, skuffer og skap som åpnes og lukkes, så vi fornemmer flere rom i huset, der jentas familie beveger seg. Stilen på møbler kan vise at det er en stund siden dette skjedde, eller en familie som liker gammeldagse møbler. Jenta har en del bøker over senga, noe som kan tyde på at hun er glad i å lese.
Struktur: Fortellingen er bygget opp av 14 forskjellige bilder, og noen av disse er brukt flere ganger. Den varer i drøye tre minutter. Fortellingen fortelles i første person. På første bilde vises tittel og sjanger med blå skrift på hvit bakgrunn. Siste bilde er likt det første, men her står også forteller og tegner.
Stil: Fortellerstemmen er en behagelig og engasjert damestemme som snakker Vennesla-dialekt. Det er lagt på musikk med cembalo eller spinett i begynnelsen og på slutten. Det er brukt zooming og panorering som digitale effekter. Det mest iøynefallende er at alle bildene er tegnet for hånd, med sort/hvit blyanttegning. Tegningene er svært uttrykksfulle og teknisk godt utført, og utfyller den muntlige framføringa av novella på en god måte.
Birgitte Knoph
Produsent er Anita Aasheim Knutsen
Produksjonssted og -år: Høgskolen Stord/Haugesund 2007
Plassering på internett: http://stud.hsh.no/arbeider/20007/Fortell/
Forteller: Anita Aasheim Knutsen
Tegner: Randi Aasheim
Tema: Fortellingen handler om ei jente som ligger i senga si om kvelden og hører lyder fra andre rom. Så får hun høre en uvanlig lyd på rommet sitt, og oppdager ei mus i bokhylla. Hun prøver å fange musa med en tidsskriftsamler, men musa kommer seg unna. Hun har ingen musefelle, og musa blir på rommet hennes i to netter. Den siste dagen, en mandag, kryper musa inn i en papirpose. Jenta får lukket posen med musa inni, og slipper musa ut utenfor huset. Fortellingen skildrer forholdet mellom et menneske og et dyr, og viser følelser som omtanke, nysgjerrighet og lettelse både for menneske og dyr når musa slippes ut.
Karakterer: Hovedpersonen i fortellingen er ei ung jente som ligger og tenker om kvelden. Jenta viser forståelse for dyr, selv et så lite som musa, ved at hun slipper musa ut i hagen, i stedet for å drepe den. Den andre hovedkarakteren er den vesle musa, som er nysgjerrig og redd. Karakterene skildres varmt og humoristisk, for eksempel ved lettelsen både musa og jenta føler når musa slippes ut i hagen.
Miljø: Fortellingen er lagt til et tilsynelatende vanlig bolighus, vi får bare se bilder fra rommet til jenta, og et bilde av en hage eller et uteområde med et tre. Rommet til jenta er møblert med "nostalgiske" møbler i tre; ei seng, et nattbord med lampe, bilder på veggen og ei bokhylle. Jenta hører lyder fra andre rom, vann som renner, skuffer og skap som åpnes og lukkes, så vi fornemmer flere rom i huset, der jentas familie beveger seg. Stilen på møbler kan vise at det er en stund siden dette skjedde, eller en familie som liker gammeldagse møbler. Jenta har en del bøker over senga, noe som kan tyde på at hun er glad i å lese.
Struktur: Fortellingen er bygget opp av 14 forskjellige bilder, og noen av disse er brukt flere ganger. Den varer i drøye tre minutter. Fortellingen fortelles i første person. På første bilde vises tittel og sjanger med blå skrift på hvit bakgrunn. Siste bilde er likt det første, men her står også forteller og tegner.
Stil: Fortellerstemmen er en behagelig og engasjert damestemme som snakker Vennesla-dialekt. Det er lagt på musikk med cembalo eller spinett i begynnelsen og på slutten. Det er brukt zooming og panorering som digitale effekter. Det mest iøynefallende er at alle bildene er tegnet for hånd, med sort/hvit blyanttegning. Tegningene er svært uttrykksfulle og teknisk godt utført, og utfyller den muntlige framføringa av novella på en god måte.
Birgitte Knoph
tirsdag 10. mars 2009
Analyse av "Min første klasse".
Tittel: Min første klasse
Produsent:Leif Gjord, svensk lærer.
Produksjonssted: Alvesta
Plassering på Internett: http://webstream.ur.se/media/mediebiblioteket/tv/300/9025090102_300_320x240.asf
Tema:
Filmen handler om en svensk lærers møte med sin første klasse. Her forteller han om sine utfordringer, og om hvordan virkeligheten nok ikke helt samsvarte med hva han hadde forventet.
Historien handler om han selv, om han selv som lærer, men først og fremst om hans første klasse.
Klassen bestod av ti flyktninger som til sammen snakket åtte ulike språk. Ingen kunne svensk, utenom læreren selv. Filmen skildrer frustrasjonene over å ikke kunne kommunisere med elevene sine, en ganske desperat letning etter den rette metoden og så til slutt lettelsen og gleden over å finne den.
”TPO- Total Physical Response”. En metode der en glemmer bøker og grammatikk, bruker konkreter og ”dusjer” sine elever med ord. Historien slutter med lærerens ubesvarte spørsmål om hvordan det gikk videre med disse elevene.
Karakterer:
Hovedkarakteren i historien er læreren selv. Klassen blir kun skildret som en helhet.
Miljø:
Handlingen foregår i Alvesta i Sverige. Historien er ikke tidfestet, men den skjer hovedsakelig i fortid, altså i starten på lærerens arbeidskarriere. Undervisningen er ikke lagt til en vanlig skole, men derimot til kjelleren på ”Folkets Hus” i Alvesta. Nåtid representeres flyktig, i det han konkluderer med, at selv om det kan være vanskelig i starten, går det mye bedre etter hvert. Fremtiden beskrives ved hans refleksjoner rundt hva som skjedde videre og kommer til å skje med de gamle elevene hans.
Struktur og stil:
Filmens varighet er 1min og 39sek. Det brukes åtte ulike bilder. Flere av dem brukes to ganger. De første tre bildene er nærbilder av læreren selv. De uttrykker den bekymring og frustrasjon som han forteller om. Dette inntrykket forsterkes av de digitale effektene han har lagt inn. Bildene skifter mellom de tre uttrykkene, med overganger som går fra side til side på en litt rotete måte. Det fjerde og femte bildet er av ”Folkets Hus”, et oversiktsbilde og et nærbilde av inngangspartiet, Vi blir dermed tatt med inn i bygningen og satt inn i miljøet der handlingen forgår. Her brukes ingen overganger. Bildene uttrykker en ganske grå og trist stemning, og gjenspeiler kanskje lærerens oppfatning av å bli plassert i denne kjelleren sammen med sine elever. Det neste er et typisk klassebilde av elevene og læreren selv, alle smilende, i kjelleren på ”Folkets Hus”.
På det syvende bildet har han tegnet silhuettene av personene i klassen. På hver person står språket deres skrevet for hånd. Mellom disse to bildene har han brukt en sirkulær overgang der klassen ”forsvinner” inn i silhuetten. Dette er en veldig konkret og virkningsfull måte å få frem hvilken situasjon han befant seg i .
Læreren zoomer inn på seg selv i den sekvensen der han har funnet den rette metoden, og understreker dermed følelsen av å ha lykkes i å bli en ”Superpedagog”. Han legger også til en effekt der han lar det ”regne” ned over klassebildet. Dette for å bildeliggjøre hvordan elevene nå skulle ”dusjes ” med ord. I den samme sekvensen skriver han ordet, ”SUCCE`”, i rosa, mens resten av teksten i filmen er i hvitt.
Det siste bildet er av den samme silhuetten, men denne gangen uten skrift, bare et enslig spørsmålstegn uttrykker lærerens ubesvart spørsmål.
Det anvendes ikke musikk i historien. Læreren selv er fortelleren. Han snakker i et lavt og behagelig stemmeleie. Fortellingen foregår hovedsakelig i 1.person.
Det er brukt svart bakgrunn, med hvit skrift i kursiv. Den svarte fargen gjenspeiler vel følelsen av håpløshet han hadde i starten. Produsenten har valgt en veldig bred ramme, der bildet kun utgjør en liten del i sentrum av skjermen . Når han roper etter hjelp, kommer ordene dalende ned fra toppen og minskes etter hvert som de finner sin plass på skjermen. Dette forsterker panikken han ønsker å videreformidle.
På den øvrige teksten varierer animasjon og bevegelse.
Produsent:Leif Gjord, svensk lærer.
Produksjonssted: Alvesta
Plassering på Internett: http://webstream.ur.se/media/mediebiblioteket/tv/300/9025090102_300_320x240.asf
Tema:
Filmen handler om en svensk lærers møte med sin første klasse. Her forteller han om sine utfordringer, og om hvordan virkeligheten nok ikke helt samsvarte med hva han hadde forventet.
Historien handler om han selv, om han selv som lærer, men først og fremst om hans første klasse.
Klassen bestod av ti flyktninger som til sammen snakket åtte ulike språk. Ingen kunne svensk, utenom læreren selv. Filmen skildrer frustrasjonene over å ikke kunne kommunisere med elevene sine, en ganske desperat letning etter den rette metoden og så til slutt lettelsen og gleden over å finne den.
”TPO- Total Physical Response”. En metode der en glemmer bøker og grammatikk, bruker konkreter og ”dusjer” sine elever med ord. Historien slutter med lærerens ubesvarte spørsmål om hvordan det gikk videre med disse elevene.
Karakterer:
Hovedkarakteren i historien er læreren selv. Klassen blir kun skildret som en helhet.
Miljø:
Handlingen foregår i Alvesta i Sverige. Historien er ikke tidfestet, men den skjer hovedsakelig i fortid, altså i starten på lærerens arbeidskarriere. Undervisningen er ikke lagt til en vanlig skole, men derimot til kjelleren på ”Folkets Hus” i Alvesta. Nåtid representeres flyktig, i det han konkluderer med, at selv om det kan være vanskelig i starten, går det mye bedre etter hvert. Fremtiden beskrives ved hans refleksjoner rundt hva som skjedde videre og kommer til å skje med de gamle elevene hans.
Struktur og stil:
Filmens varighet er 1min og 39sek. Det brukes åtte ulike bilder. Flere av dem brukes to ganger. De første tre bildene er nærbilder av læreren selv. De uttrykker den bekymring og frustrasjon som han forteller om. Dette inntrykket forsterkes av de digitale effektene han har lagt inn. Bildene skifter mellom de tre uttrykkene, med overganger som går fra side til side på en litt rotete måte. Det fjerde og femte bildet er av ”Folkets Hus”, et oversiktsbilde og et nærbilde av inngangspartiet, Vi blir dermed tatt med inn i bygningen og satt inn i miljøet der handlingen forgår. Her brukes ingen overganger. Bildene uttrykker en ganske grå og trist stemning, og gjenspeiler kanskje lærerens oppfatning av å bli plassert i denne kjelleren sammen med sine elever. Det neste er et typisk klassebilde av elevene og læreren selv, alle smilende, i kjelleren på ”Folkets Hus”.
På det syvende bildet har han tegnet silhuettene av personene i klassen. På hver person står språket deres skrevet for hånd. Mellom disse to bildene har han brukt en sirkulær overgang der klassen ”forsvinner” inn i silhuetten. Dette er en veldig konkret og virkningsfull måte å få frem hvilken situasjon han befant seg i .
Læreren zoomer inn på seg selv i den sekvensen der han har funnet den rette metoden, og understreker dermed følelsen av å ha lykkes i å bli en ”Superpedagog”. Han legger også til en effekt der han lar det ”regne” ned over klassebildet. Dette for å bildeliggjøre hvordan elevene nå skulle ”dusjes ” med ord. I den samme sekvensen skriver han ordet, ”SUCCE`”, i rosa, mens resten av teksten i filmen er i hvitt.
Det siste bildet er av den samme silhuetten, men denne gangen uten skrift, bare et enslig spørsmålstegn uttrykker lærerens ubesvart spørsmål.
Det anvendes ikke musikk i historien. Læreren selv er fortelleren. Han snakker i et lavt og behagelig stemmeleie. Fortellingen foregår hovedsakelig i 1.person.
Det er brukt svart bakgrunn, med hvit skrift i kursiv. Den svarte fargen gjenspeiler vel følelsen av håpløshet han hadde i starten. Produsenten har valgt en veldig bred ramme, der bildet kun utgjør en liten del i sentrum av skjermen . Når han roper etter hjelp, kommer ordene dalende ned fra toppen og minskes etter hvert som de finner sin plass på skjermen. Dette forsterker panikken han ønsker å videreformidle.
På den øvrige teksten varierer animasjon og bevegelse.
Analyse av Min første klasse
Tittel: Min første klasse
Produsent: Svensk lærer, Leif Gjord
Produksjonssted og år: AlvestaPublisert under temaet: Møte med første klassen som lærer
Plassering på internett: Her
Tema og karakterer: Min første klasse handler om en lærers første møte med hverdagen. Den opplevelsen han fikk, sto ikke i forhold til forventningene. Han møter sin første klasse, men det er ikke de elevene og skolelokalene han forventer. Elevene han skal undervise kommer fra 8 forskjellige land, og de kan ikke svensk. Dette gir han en utfordring han ikke var forberedt på, men han legger bort de vanlige bøkene og all grammatikk. Han bruker sin kreativitet for å nå elevene, og han må starte med å gi dem et språk slik at de kan kommunisere. Han har suksess, og denne måten å være kreativ på har han hatt god nytte av senere.
Miljø: Handlingen foregår i kjelleren under folkets hus, som fungerte som klasserom. Det handler også om en blandet elevgruppe på 10. De snakket 8 ulike språk. Han skildrer at ord er viktig i dette miljøet.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:38 minutter. Den starter med ”Det är svårt i början” avsluttes med at han takker for samarbeidet med UR. Fortellingen består av 6 bilder av han selv, tenkende. Deretter kommer 2 bilder av folkets hus og et bilde av klassen. Så bruker han en tegning hvor han forteller hvilken nasjonalitet hver enkelt elev har. Spenningspunktet er bra illustrert ettersom han bruker ordet hjelp på tre språk med hvit skrift på sort bakgrunn. Deretter bruker han også regneffetkt som passer til teksten han leser. For å illustrere at han ikke vet hvor elevene er nå, har han også brukt tegning. Han bruker sin egen stemme, men ingen andre lydeffekter.
Produsent: Svensk lærer, Leif Gjord
Produksjonssted og år: AlvestaPublisert under temaet: Møte med første klassen som lærer
Plassering på internett: Her
Tema og karakterer: Min første klasse handler om en lærers første møte med hverdagen. Den opplevelsen han fikk, sto ikke i forhold til forventningene. Han møter sin første klasse, men det er ikke de elevene og skolelokalene han forventer. Elevene han skal undervise kommer fra 8 forskjellige land, og de kan ikke svensk. Dette gir han en utfordring han ikke var forberedt på, men han legger bort de vanlige bøkene og all grammatikk. Han bruker sin kreativitet for å nå elevene, og han må starte med å gi dem et språk slik at de kan kommunisere. Han har suksess, og denne måten å være kreativ på har han hatt god nytte av senere.
Miljø: Handlingen foregår i kjelleren under folkets hus, som fungerte som klasserom. Det handler også om en blandet elevgruppe på 10. De snakket 8 ulike språk. Han skildrer at ord er viktig i dette miljøet.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:38 minutter. Den starter med ”Det är svårt i början” avsluttes med at han takker for samarbeidet med UR. Fortellingen består av 6 bilder av han selv, tenkende. Deretter kommer 2 bilder av folkets hus og et bilde av klassen. Så bruker han en tegning hvor han forteller hvilken nasjonalitet hver enkelt elev har. Spenningspunktet er bra illustrert ettersom han bruker ordet hjelp på tre språk med hvit skrift på sort bakgrunn. Deretter bruker han også regneffetkt som passer til teksten han leser. For å illustrere at han ikke vet hvor elevene er nå, har han også brukt tegning. Han bruker sin egen stemme, men ingen andre lydeffekter.
mandag 9. mars 2009
Analyse av "Toleranse"
Tittel: Toleranse
Laget og fortalt av: Stephanie Linder, svensk elev
Publisert: http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_49c56j2rcm
Publisert under tema: Hva betyr toleranse? - Personlig undring
Tema og karaterer: Fortellingen handler om en refleksjon over hva man skal tolerere. Fortelleren har kjøp seg en billett for 80 kr til en kinofilm hun ønsker å se. Inne i salen blir hun stadig forstyrret av folk som snakker eller kaster poppkorn.
Skal hun godta dette? Skal hun rope til dem at de er umodne idioter som passer i barnehagen?, skal hun overse dette og håpe at andre griper inn? Svaret er NEI, mener fortelleren. Hun betaler ikke 80 kr for å bli forstyrret av noen snakkesalige folk, eller få oppleve at poppkorn kan fly. Deretter kommer hun med noen formaninger. Man skal være klar over at man ikke er alene i kinosalen. Man har lov til å le, men snakke kan man gjøre etterpå. Å kaste poppkorn er både respektløst for de som sitter i salen og de som skal vaske etterpå.
Karakterene i fortellingen er jeg-personen og alle andre som er for å se kinofilmen.
Miljø: I fortellingen får vi høre hvordan det kan være i en kinosal.
Struktur og stil: Dette er en kort fortelling som varer bare ett minutt. Den starter med spørsmålet ”Hva er toleranse?” I bakgrunn er det en enkel melodi som dempes når hun begynner å snakke. Hun bruker enkle tegninger. Hun starter ned en tegning av en kinosal der vi kan se at noen snakker og noen kaster ting rundt. Denne tegningen kommer igjen flere ganger, men da har hun zoomet inn detaljer i tegningen. Deretter spør hun, er dette toleranse? To spørsmålstegn kommer da opp. Så vises ordet NEI i rødt på en svart bakgrunn. Dette forsterker ordet veldig. Dette blir gjentatt to ganger, noe som også forsterker budskapet. Mot slutten, når hennes meninger blir uttrykt, bruker hun igjen enkle nesten barnslige tegninger. Budskapet hennes kommer godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Etter siste bilde kommer musikken tilbake.
Anne Katrine Røstad
Laget og fortalt av: Stephanie Linder, svensk elev
Publisert: http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_49c56j2rcm
Publisert under tema: Hva betyr toleranse? - Personlig undring
Tema og karaterer: Fortellingen handler om en refleksjon over hva man skal tolerere. Fortelleren har kjøp seg en billett for 80 kr til en kinofilm hun ønsker å se. Inne i salen blir hun stadig forstyrret av folk som snakker eller kaster poppkorn.
Skal hun godta dette? Skal hun rope til dem at de er umodne idioter som passer i barnehagen?, skal hun overse dette og håpe at andre griper inn? Svaret er NEI, mener fortelleren. Hun betaler ikke 80 kr for å bli forstyrret av noen snakkesalige folk, eller få oppleve at poppkorn kan fly. Deretter kommer hun med noen formaninger. Man skal være klar over at man ikke er alene i kinosalen. Man har lov til å le, men snakke kan man gjøre etterpå. Å kaste poppkorn er både respektløst for de som sitter i salen og de som skal vaske etterpå.
Karakterene i fortellingen er jeg-personen og alle andre som er for å se kinofilmen.
Miljø: I fortellingen får vi høre hvordan det kan være i en kinosal.
Struktur og stil: Dette er en kort fortelling som varer bare ett minutt. Den starter med spørsmålet ”Hva er toleranse?” I bakgrunn er det en enkel melodi som dempes når hun begynner å snakke. Hun bruker enkle tegninger. Hun starter ned en tegning av en kinosal der vi kan se at noen snakker og noen kaster ting rundt. Denne tegningen kommer igjen flere ganger, men da har hun zoomet inn detaljer i tegningen. Deretter spør hun, er dette toleranse? To spørsmålstegn kommer da opp. Så vises ordet NEI i rødt på en svart bakgrunn. Dette forsterker ordet veldig. Dette blir gjentatt to ganger, noe som også forsterker budskapet. Mot slutten, når hennes meninger blir uttrykt, bruker hun igjen enkle nesten barnslige tegninger. Budskapet hennes kommer godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Etter siste bilde kommer musikken tilbake.
Anne Katrine Røstad
Nye digitale fortellinger som lærerstudenter har laget
I vår har 20 studenter ved studiet i IKT for lærere laget digitale fortellinger. Resultatet finner dere her.
fredag 6. mars 2009
Karin
Jeg heter Karin Dahlberg Pettersen og arbeider som rådgiver ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i undervisningen (Fremmedspråksenteret) her ved Høgskolen i Halden. Hovedoppgavene mine er å følge opp alt som skjer innen engelskundervisningen, pedagogisk bruk av IKT i språkundervisningen og å koordinere aktiviteten i Nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk, der medlemmene er språklærere på universitet eller høgskoler. Jeg er også timelærer i engelsk fagdidaktikk på PPU og på enkelte videreutdanningskurs ved HiØ.
På Fremmedspråksenteret har jeg ingen elever selv lenger, men vi har god kontakt med skolen, har kurs for lærere og en del spennende prosjekter med bruk av IKT i engelskundervisningen. Jeg er spesielt interessert i verktøy der elevene selv skaper innhold, får være kreative og samarbeider med andre. Derfor har jeg en forkjærlighet for wikirommet som tumleplass for språkeleven - i utgangspunktet et tomt rom, men du verden hvor mange muligheter det er for elevene å fylle det rommet – med samskriving, diskusjon, produksjon av digitale fortellinger, med lyd, bilder, video, ja, nesten med hva det skulle være!
Digitale fortellinger er en spennende sjanger. Og i disse bildetider – også en utfordrende sjanger. Å finne den riktige balansen mellom form og innhold kan være krevende – bilder fasinerer, men som språklærere ønsker vi også bruk av språk. Photo Story har jo den fine muligheten at man kan snakke inn sine kommentarer, og vel er det viktig å være en god leser – bruke stemmen slik at fortellingen får liv, men det endelige målet er jo å få til en fortelling – og en fortelling leses ikke, den fortelles! Men veien dit krever trening, spesielt når det ikke er morsmålet du skal bruke! I Moodle ligger det noen eksempler på elever som har arbeidet med digitale fortellinger både i engelsktimene og i tysktimene, med helt forskjellig innfallsvinkel og helt forskjellig resultat!
Lykke til med studiet!
På Fremmedspråksenteret har jeg ingen elever selv lenger, men vi har god kontakt med skolen, har kurs for lærere og en del spennende prosjekter med bruk av IKT i engelskundervisningen. Jeg er spesielt interessert i verktøy der elevene selv skaper innhold, får være kreative og samarbeider med andre. Derfor har jeg en forkjærlighet for wikirommet som tumleplass for språkeleven - i utgangspunktet et tomt rom, men du verden hvor mange muligheter det er for elevene å fylle det rommet – med samskriving, diskusjon, produksjon av digitale fortellinger, med lyd, bilder, video, ja, nesten med hva det skulle være!
Digitale fortellinger er en spennende sjanger. Og i disse bildetider – også en utfordrende sjanger. Å finne den riktige balansen mellom form og innhold kan være krevende – bilder fasinerer, men som språklærere ønsker vi også bruk av språk. Photo Story har jo den fine muligheten at man kan snakke inn sine kommentarer, og vel er det viktig å være en god leser – bruke stemmen slik at fortellingen får liv, men det endelige målet er jo å få til en fortelling – og en fortelling leses ikke, den fortelles! Men veien dit krever trening, spesielt når det ikke er morsmålet du skal bruke! I Moodle ligger det noen eksempler på elever som har arbeidet med digitale fortellinger både i engelsktimene og i tysktimene, med helt forskjellig innfallsvinkel og helt forskjellig resultat!
Lykke til med studiet!
torsdag 5. mars 2009
Analyse av " Min mormor fortalte"
Analyse av en digital fortelling.
Tittel: ”Min mormor fortalte”
Produsent: Studenter ved Universitetet i Agder
Forteller: Rolf Steiner Bergly,
Produksjons år: 2007
Du finner den på You Tube. http://www.youtube.com/watch?v=EV0x5friOTA&feature=related
Tema og karakterer:
Det er en familiehistorie. Fortelleren forteller om da hans mormor fortalte fra hennes oppvekst. Fortellerens mormor fortalte lite, men når hun fortalte om sin oppvekst var hun veldig opptatt av sin far og hans liv og skjebne. Oldefaren var bonde og birøkter. Mormoren og hennes tre søsken hadde en strevsom oppvekst. De mistet sin far i en ulykke på sagbruket. Da var mormor bare 7 år gammel. Oldefaren døde hjemme på stua. Mormor likte ikke synet av oldefar som hadde blod ut av munnen.
Miljø:
Det snakkes om den gang oldefar levde. Det er et bondemiljø, og vi får et lite innblikk i en slekt som har opplevd en tragedie. Miljøet på et sagbruk beskrives på en levende måte. Vi får også kjennskap til hvordan stedet ser ut i dag.
Struktur og stil:
Fortellingens varighet er 2:55 minutter.
Den starter med tittelen og avslutter med fortellerens navn. Starten og slutten er skrevet med gammel skrift type. Bokstavene er hvite og bakgrunnen er svart. Dette synes jeg passer veldig godt til resten av bildene. Det er brukt gamle svart/hvitt fotografier samt fotografier av bøker og brev for å visualisere fortellingen. Alle fotografiene er hentet fra gamle tradisjonelle fotoalbum, unntatt et bildet som er tatt i nåtid. Det er ingen lydeffekter, kun en behagelig fortellerstemme. Fortellingen har gode person og sanse beskrivelser som gjør at den blir interessant og spennende. Slutten oppfatter jeg som en oppfordring til å lage flere digitale fortellinger.
Marit Kjærnes
Tittel: ”Min mormor fortalte”
Produsent: Studenter ved Universitetet i Agder
Forteller: Rolf Steiner Bergly,
Produksjons år: 2007
Du finner den på You Tube. http://www.youtube.com/watch?v=EV0x5friOTA&feature=related
Tema og karakterer:
Det er en familiehistorie. Fortelleren forteller om da hans mormor fortalte fra hennes oppvekst. Fortellerens mormor fortalte lite, men når hun fortalte om sin oppvekst var hun veldig opptatt av sin far og hans liv og skjebne. Oldefaren var bonde og birøkter. Mormoren og hennes tre søsken hadde en strevsom oppvekst. De mistet sin far i en ulykke på sagbruket. Da var mormor bare 7 år gammel. Oldefaren døde hjemme på stua. Mormor likte ikke synet av oldefar som hadde blod ut av munnen.
Miljø:
Det snakkes om den gang oldefar levde. Det er et bondemiljø, og vi får et lite innblikk i en slekt som har opplevd en tragedie. Miljøet på et sagbruk beskrives på en levende måte. Vi får også kjennskap til hvordan stedet ser ut i dag.
Struktur og stil:
Fortellingens varighet er 2:55 minutter.
Den starter med tittelen og avslutter med fortellerens navn. Starten og slutten er skrevet med gammel skrift type. Bokstavene er hvite og bakgrunnen er svart. Dette synes jeg passer veldig godt til resten av bildene. Det er brukt gamle svart/hvitt fotografier samt fotografier av bøker og brev for å visualisere fortellingen. Alle fotografiene er hentet fra gamle tradisjonelle fotoalbum, unntatt et bildet som er tatt i nåtid. Det er ingen lydeffekter, kun en behagelig fortellerstemme. Fortellingen har gode person og sanse beskrivelser som gjør at den blir interessant og spennende. Slutten oppfatter jeg som en oppfordring til å lage flere digitale fortellinger.
Marit Kjærnes
onsdag 4. mars 2009
Analyse av FÅNGEN!
Analyse av digital fortelling.
FÅNGEN!
Tittel: Fången
Produsent: Madelene Åslund
Produksjonssted og år: Ikke oppgitt
Plassering på internett: her .
Publisert under temaet mobbing.
Tema og karakter: Fången handler en episode da fortelleren, ei jente, gikk i første klasse. Hun trives på skolen men har venner bare i tredje klasse. Hun bor langt fra skolen og tredjeklassingene er hennes venner hjemmefra. En dag tredje klasse er på tur går hun bort til noen i sin egen klasse og spør de om å få være med på leken. De fniser og visker og sier hun får være fange siden de leker
fengsel. Hun skjønner at de ikke vil ha henne med. Men hun vil gjerne leke og blir med. Hun blir vist hvor cellen er som hun skal sitte i. Hun blir sittende der mens de andre leker. Hun reiser seg opp og sier til de andre at de er dumme i hodet og går derifra. Dette er eneste gang hun har blitt frosset ut, men hun husker godt hvor vondt det var og hvor sint hun ble da de løy for henne.
Miljø: Dette er fra Sverige og Miljøet som beskrives er i hovedsak skolen men også hennes hjemmemiljø. Det er beskrevet i fortid og fortalt i 1. person.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:19 minutter. Den starter med tittel og navn på fortelleren og slutter med snipp snapp slut! For å visualisere fortellingen har hun brukt et fotografi av seg selv som kommer igjen tre ganger i løpet av historien. Dette bildet ser ut som et skolebilde fra første klasse. Hun har også brukt tegninger. Der en av tegningene kommer igjen to ganger. Til sammen er det åtte skifter av bilder. Mot slutten har hun brukt en ”uroeffekt” og lagt et lyn på tegningen. Hun har også brukt en ”negativeffekt” som gjør tegningen svart med hvite streker. Dette forsterker sinnet hun følte. Det er ikke brukt noe musikk i fortellingen.
FÅNGEN!
Tittel: Fången
Produsent: Madelene Åslund
Produksjonssted og år: Ikke oppgitt
Plassering på internett: her .
Publisert under temaet mobbing.
Tema og karakter: Fången handler en episode da fortelleren, ei jente, gikk i første klasse. Hun trives på skolen men har venner bare i tredje klasse. Hun bor langt fra skolen og tredjeklassingene er hennes venner hjemmefra. En dag tredje klasse er på tur går hun bort til noen i sin egen klasse og spør de om å få være med på leken. De fniser og visker og sier hun får være fange siden de leker
fengsel. Hun skjønner at de ikke vil ha henne med. Men hun vil gjerne leke og blir med. Hun blir vist hvor cellen er som hun skal sitte i. Hun blir sittende der mens de andre leker. Hun reiser seg opp og sier til de andre at de er dumme i hodet og går derifra. Dette er eneste gang hun har blitt frosset ut, men hun husker godt hvor vondt det var og hvor sint hun ble da de løy for henne.
Miljø: Dette er fra Sverige og Miljøet som beskrives er i hovedsak skolen men også hennes hjemmemiljø. Det er beskrevet i fortid og fortalt i 1. person.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:19 minutter. Den starter med tittel og navn på fortelleren og slutter med snipp snapp slut! For å visualisere fortellingen har hun brukt et fotografi av seg selv som kommer igjen tre ganger i løpet av historien. Dette bildet ser ut som et skolebilde fra første klasse. Hun har også brukt tegninger. Der en av tegningene kommer igjen to ganger. Til sammen er det åtte skifter av bilder. Mot slutten har hun brukt en ”uroeffekt” og lagt et lyn på tegningen. Hun har også brukt en ”negativeffekt” som gjør tegningen svart med hvite streker. Dette forsterker sinnet hun følte. Det er ikke brukt noe musikk i fortellingen.
mandag 2. mars 2009
Frode
Jeg heter Frode Lundemo og holder til på Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved HiØ, der jeg arbeider med tysk språk.
Digitale bildefortellinger har jeg prøvd ut i forbindelse med både muntlig og skriftlig språkferdighet (noen eksempler ligger i Moodle). De vil høyst sannsynlig også kunne brukes med hell i andre deler av faget, som kulturkunnskap og litteratur, der ikke bare det reint språklige står i fokus. I skolefaget vil digitale bildefortellinger egne seg veldig godt mht. det praktiske perspektivet og de vil også være en interessant mulighet i CLIL-sammenheng.
Digitale bildefortellinger har jeg prøvd ut i forbindelse med både muntlig og skriftlig språkferdighet (noen eksempler ligger i Moodle). De vil høyst sannsynlig også kunne brukes med hell i andre deler av faget, som kulturkunnskap og litteratur, der ikke bare det reint språklige står i fokus. I skolefaget vil digitale bildefortellinger egne seg veldig godt mht. det praktiske perspektivet og de vil også være en interessant mulighet i CLIL-sammenheng.
torsdag 26. februar 2009
Erik
Jeg heter Erik Lund og har arbeidet som lærerutdanner ved Høgskolen i Østfold i vel 30 år, skrevet lærebøker i samfunnskunnskap og historie for ungdomstrinnet og lærebøker i historiedidaktikk for studenter og lærere. I 1960-årene arbeidet jeg i NRK's utenriksavd. med særlig ansvar for Midtøsten og Sør-Afrika. I 1968 korrespondent i USA. Sluttet ved HIØ i 2006. Deretter kursvirksomhet og forfatterarbeid.
Siste bok er under utgivelse på Universitetsforlaget og handler om digital læring i alle fag. Red. er Hildegunn Otnes. Jeg har skrevet kapitlet om digital læring i historie hvor jeg bl.a. tar opp digitale fortellinger, kildekritisk bruk av nettet og bruk av digital film.
Jeg har arbeidet med IKT og fag, særlig historie, siden 1981 og vært med på mange opp- og nedturer. En av mange oppturer, som ble en av mange nedturer, var troen på programmering, for mitt vedkommende knyttet til kunstig intelligensspråket PROLOG, på siste halvdel av 1980-tallet. I et slikt perspektiv representerer digitale fortellinger og de IKT-verktøyer som brukes i den sammenheng et kvalitativt sprang fordi fag og faglig læring nå endelig kan fokuseres uten at den digitale verktøysiden tar for mye tid og oppmerksomhet. Digitale fortellinger har antakelig et betydelig potensial i mange fag.
Min hovedinteresse er bruken i historie. Digitale fortellinger i dette faget gir nye muligheter for læreren til å virkeliggjøre sentrale målsettinger fra Kunnskapsløftet med digitale verktøy som korresponderer med elevens digitale verden utenfor skolen og skolefaget. Utfordringer i historiefaget er å kunne knytte forbindelser mellom elevens egen historie og den store og fjerne historien, og å gjøre dette på en måte som løfter faget nærmere de nye og krevende målsettinger i Kunnskapsløftet. Jeg har gjort noen erfaringer gjennom kurser med lærere i Sandefjord nylig som jeg tror vi kan utvikle videre i samarbeid med dere som tar nettstudiet.
Siste bok er under utgivelse på Universitetsforlaget og handler om digital læring i alle fag. Red. er Hildegunn Otnes. Jeg har skrevet kapitlet om digital læring i historie hvor jeg bl.a. tar opp digitale fortellinger, kildekritisk bruk av nettet og bruk av digital film.
Jeg har arbeidet med IKT og fag, særlig historie, siden 1981 og vært med på mange opp- og nedturer. En av mange oppturer, som ble en av mange nedturer, var troen på programmering, for mitt vedkommende knyttet til kunstig intelligensspråket PROLOG, på siste halvdel av 1980-tallet. I et slikt perspektiv representerer digitale fortellinger og de IKT-verktøyer som brukes i den sammenheng et kvalitativt sprang fordi fag og faglig læring nå endelig kan fokuseres uten at den digitale verktøysiden tar for mye tid og oppmerksomhet. Digitale fortellinger har antakelig et betydelig potensial i mange fag.
Min hovedinteresse er bruken i historie. Digitale fortellinger i dette faget gir nye muligheter for læreren til å virkeliggjøre sentrale målsettinger fra Kunnskapsløftet med digitale verktøy som korresponderer med elevens digitale verden utenfor skolen og skolefaget. Utfordringer i historiefaget er å kunne knytte forbindelser mellom elevens egen historie og den store og fjerne historien, og å gjøre dette på en måte som løfter faget nærmere de nye og krevende målsettinger i Kunnskapsløftet. Jeg har gjort noen erfaringer gjennom kurser med lærere i Sandefjord nylig som jeg tror vi kan utvikle videre i samarbeid med dere som tar nettstudiet.
onsdag 25. februar 2009
Hilde
Jeg heter Hilde Melby og underviser i norsk og fransk ved Kongsskogen videregående skole. For tiden underviser jeg på VG1 og VG3. Jeg ble første gang introdusert for digitale historier for to år siden gjennom et kurs i forbindelse med kunnskapsløftet.
Digitale historier er en sjanger jeg synes er fascinerende fordi de kan romme så mye. En digital historie kan både være en personlig beretning, noe som vel er den klassiske digitale historien, men det kan også være en presentasjon av et faglig emne gjennom lyd og bilder.
I mine klasser har elevene laget ulike typer digitale historier, noen har laget adapsjoner, det vil si bildefortolkninger av litterære verk, noen har laget presentasjoner av faglige emner, noen har laget bildedikt, andre igjen har fortalt personlige historier. Erfaringen er at dette er en sjanger elevene umiddelbart forstår, selv om de naturlig nok ikke er eksperter ved første forsøk.
Jeg har naturlig nok laget noen digitale historier selv også. Her finner dere eksempler på to sjangrer den frie historien og adapsjonen.
Digitale historier er en sjanger jeg synes er fascinerende fordi de kan romme så mye. En digital historie kan både være en personlig beretning, noe som vel er den klassiske digitale historien, men det kan også være en presentasjon av et faglig emne gjennom lyd og bilder.
I mine klasser har elevene laget ulike typer digitale historier, noen har laget adapsjoner, det vil si bildefortolkninger av litterære verk, noen har laget presentasjoner av faglige emner, noen har laget bildedikt, andre igjen har fortalt personlige historier. Erfaringen er at dette er en sjanger elevene umiddelbart forstår, selv om de naturlig nok ikke er eksperter ved første forsøk.
Jeg har naturlig nok laget noen digitale historier selv også. Her finner dere eksempler på to sjangrer den frie historien og adapsjonen.
tirsdag 24. februar 2009
Rolf
Om meg selvJeg heter Rolf K. Baltzersen og jobber som førstelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Her jobber jeg mye med problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Jeg underviser på studiet IKT for lærere og er også prosjektleder for Lærende nettverk i Østfold. Dere kan lese mer om arbeidet mitt i bloggen min. Det er også jeg som har ansvaret for å koordinere dette nettbaserte studiet i digitale fortellinger.
Om studiet
Det er første gang jeg administrerer et rent nettbasert studium, så noe av dette er dessuten nytt for meg. Jeg er derfor veldig åpen for tilbakemeldinger fra dere om hvordan dere opplever studiet underveis. Dette er faktisk også det første studiet i Norge som retter seg spesifikt inn mot bruk av digitale fortellinger i skolen. Jeg har stor tro på at denne type fortellinger vil få en sentral plass i undervisningen. Ved å delta på dette studiet vil du være med på å definere hvordan man kan gjøre dette på en god måte.
Til høsten er tanken at Høgskolen i Østfold kjører dette studiet som en del av sin ordinære studieportefølje. Ellers kan jeg nevne at utviklingen av vårens studium er delvis finanisert av Norgesuniversitetet.
Min første digitale fortelling lagde jeg forøvrig 28 oktober 2007. Den finner dere her.
mandag 23. februar 2009
Velkommen til studium i Digitale fortellinger
I denne bloggen vil dere finne all den informasjon dere trenger om innholdet og opplegget i studiet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
