Tittel: "Ubuden gjest"
Produsent er Anita Aasheim Knutsen
Produksjonssted og -år: Høgskolen Stord/Haugesund 2007
Plassering på internett: http://stud.hsh.no/arbeider/20007/Fortell/
Forteller: Anita Aasheim Knutsen
Tegner: Randi Aasheim
Tema: Fortellingen handler om ei jente som ligger i senga si om kvelden og hører lyder fra andre rom. Så får hun høre en uvanlig lyd på rommet sitt, og oppdager ei mus i bokhylla. Hun prøver å fange musa med en tidsskriftsamler, men musa kommer seg unna. Hun har ingen musefelle, og musa blir på rommet hennes i to netter. Den siste dagen, en mandag, kryper musa inn i en papirpose. Jenta får lukket posen med musa inni, og slipper musa ut utenfor huset. Fortellingen skildrer forholdet mellom et menneske og et dyr, og viser følelser som omtanke, nysgjerrighet og lettelse både for menneske og dyr når musa slippes ut.
Karakterer: Hovedpersonen i fortellingen er ei ung jente som ligger og tenker om kvelden. Jenta viser forståelse for dyr, selv et så lite som musa, ved at hun slipper musa ut i hagen, i stedet for å drepe den. Den andre hovedkarakteren er den vesle musa, som er nysgjerrig og redd. Karakterene skildres varmt og humoristisk, for eksempel ved lettelsen både musa og jenta føler når musa slippes ut i hagen.
Miljø: Fortellingen er lagt til et tilsynelatende vanlig bolighus, vi får bare se bilder fra rommet til jenta, og et bilde av en hage eller et uteområde med et tre. Rommet til jenta er møblert med "nostalgiske" møbler i tre; ei seng, et nattbord med lampe, bilder på veggen og ei bokhylle. Jenta hører lyder fra andre rom, vann som renner, skuffer og skap som åpnes og lukkes, så vi fornemmer flere rom i huset, der jentas familie beveger seg. Stilen på møbler kan vise at det er en stund siden dette skjedde, eller en familie som liker gammeldagse møbler. Jenta har en del bøker over senga, noe som kan tyde på at hun er glad i å lese.
Struktur: Fortellingen er bygget opp av 14 forskjellige bilder, og noen av disse er brukt flere ganger. Den varer i drøye tre minutter. Fortellingen fortelles i første person. På første bilde vises tittel og sjanger med blå skrift på hvit bakgrunn. Siste bilde er likt det første, men her står også forteller og tegner.
Stil: Fortellerstemmen er en behagelig og engasjert damestemme som snakker Vennesla-dialekt. Det er lagt på musikk med cembalo eller spinett i begynnelsen og på slutten. Det er brukt zooming og panorering som digitale effekter. Det mest iøynefallende er at alle bildene er tegnet for hånd, med sort/hvit blyanttegning. Tegningene er svært uttrykksfulle og teknisk godt utført, og utfyller den muntlige framføringa av novella på en god måte.
Birgitte Knoph
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Hei Birgitte!
SvarSlettJeg synes det er en interessant analyse du har gjort av denne teksten. Du nevner noe jeg mener er noen viktige poeng i denne fortellingen, nemlig at man gjerne kan bruke enkelte bilder om igjen uten at det gjør framdriften i fortellingen mindre interessant. Faktisk kan gjentakelsen snarere være et virkemiddel som for eksempel er så viktig i eventyr.
Denne fortellingen er jo på mange måter ganske klassisk i strukturen. Den har en 1. akt med et anslag (jenta som ligger i sengen og aner fred og ingen fare, en introduksjon av konflikten (mus mot menneske) og presentasjon av karakterene (jenta og musa). Den har en 2. akt der karakterene utdypes og konflikten forsterkes (de skadene musa kan gjøre i et hus, de forholdreglene jenta tar), og den har en siste akt der løsningen presenteres ved at musa selv kommer seg inn i posen slik at jenta kan ta den ut.
En slik tredelt fortellingsstruktur tror jeg det kan være spennende å jobbe med for elever i alle aldre fordi det er på denne måten de fleste menneskelige historier er bygget opp. Hva tror du? Kan dette være en måte for dine elever å jobbe med å lage historier på?