mandag 9. mars 2009

Analyse av "Toleranse"

Tittel: Toleranse
Laget og fortalt av: Stephanie Linder, svensk elev
Publisert: http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_49c56j2rcm
Publisert under tema: Hva betyr toleranse? - Personlig undring

Tema og karaterer: Fortellingen handler om en refleksjon over hva man skal tolerere. Fortelleren har kjøp seg en billett for 80 kr til en kinofilm hun ønsker å se. Inne i salen blir hun stadig forstyrret av folk som snakker eller kaster poppkorn.
Skal hun godta dette? Skal hun rope til dem at de er umodne idioter som passer i barnehagen?, skal hun overse dette og håpe at andre griper inn? Svaret er NEI, mener fortelleren. Hun betaler ikke 80 kr for å bli forstyrret av noen snakkesalige folk, eller få oppleve at poppkorn kan fly. Deretter kommer hun med noen formaninger. Man skal være klar over at man ikke er alene i kinosalen. Man har lov til å le, men snakke kan man gjøre etterpå. Å kaste poppkorn er både respektløst for de som sitter i salen og de som skal vaske etterpå.
Karakterene i fortellingen er jeg-personen og alle andre som er for å se kinofilmen.

Miljø: I fortellingen får vi høre hvordan det kan være i en kinosal.

Struktur og stil: Dette er en kort fortelling som varer bare ett minutt. Den starter med spørsmålet ”Hva er toleranse?” I bakgrunn er det en enkel melodi som dempes når hun begynner å snakke. Hun bruker enkle tegninger. Hun starter ned en tegning av en kinosal der vi kan se at noen snakker og noen kaster ting rundt. Denne tegningen kommer igjen flere ganger, men da har hun zoomet inn detaljer i tegningen. Deretter spør hun, er dette toleranse? To spørsmålstegn kommer da opp. Så vises ordet NEI i rødt på en svart bakgrunn. Dette forsterker ordet veldig. Dette blir gjentatt to ganger, noe som også forsterker budskapet. Mot slutten, når hennes meninger blir uttrykt, bruker hun igjen enkle nesten barnslige tegninger. Budskapet hennes kommer godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Etter siste bilde kommer musikken tilbake.

Anne Katrine Røstad

1 kommentar:

  1. Hei Anne Katrine

    Bildefortellingen du har valgt ut er et godt eksempel på hvordan denne sjangeren kan varieres. I dette eksempelet behandler fortelleren, som vi også må regne med at er identisk med forfatteren, et filosofisk emne, og det blir en riktig morsom liten film av det.

    Jeg synes det er bra at du har fokusert på vekslingen mellom de naivistiske tegningene og uthevingen av spørsmålstegnene og ordet "NEJ". Som du skriver forsterker det poenget hennes, og jeg synes også at hun gjennom denne vekslingen av virkemidler viser at dette provoserer henne.

    I norskfaget kan man jo i prinsippet tematisere hva som helst, men dette her er jo et godt eksempel på hvordan man gjennom ulike grafiske (vekslingen mellom tegninger og tekst) og auditive (musikken og fortellerens stemme) virkemidler klarer å formidle en følelse. Er dette noe dine elever kan jobbe med? Hvordan uttrykker vi følelser, stemninger og liknende uten å fortelle om dem. Hvordan bruker man virkemidler for å "vise man noe, ikke bare fortelle om det"?

    SvarSlett