torsdag 12. mars 2009
Analyse av "Gamlebyen i Fredrikstad"
TITTEL: Gamlebyen i Fredrikstad
PRODUSENT: Lærerstudenter ved høgskolen i Østfold; Janne Martinsen, Sandra Ringdal
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, mars 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv.
VARIGHET: 3 minutter 43 sekunder
TEMA OG KARAKTER:
Utgangspunktet for den digitale fortellingen er lokalhistoriske fakta om ”Gamlebyen i Fredrikstad”. Fortellingen er delt inn i tre ulike sekvenser. Innledningsvis presenteres historiske fakta kronologisk samtidig som oversiktbilder fra dagens by vises. I første sekvens får vi kjennskap til hvordan Kong Karl Fredrik 2. grunnla festningsbyen Fredrikstad i 1569. Sarpsborg var da to år tidligere lagt i ruiner av svenskene, og en ny by ble således anlagt ved utløpet av Glomma. Fredrikstad ble i løpet av få år rammet av en rekke bybranner. Vi får beskrevet hvordan myndighetene gjorde levevilkårene vanskelig for befolkningen. Nød og fattigdom førte til lovbrudd. Lovbrudd ble straffet med å sette folk i gapestokken.
I neste sekvens forflyttes fortellingen et par hundre år fram i tid, og vi blir presentert for Hans Nilsen Hauge ( 1771-1824) . Han er kjent som lekpredikant. Virksomheten som lekpredikant ble regnet som ulovlig, og han ble ved flere anledninger satt i arrest i rådhuset i Fredrikstad.
I tredje sekvens har forfatterne valgt å presentere kjente byggverk fra den gamle byen i Fredrikstad slik de framstår i dag. Kasernebygget , som ikke nevnes med navn , blir detaljert beskrevet i forhold til sin tallsymbolikk. Denne tallsymbolikken er hentet fra kalenderen. Kirken blir vist som et eksempel på en byggeskikk fra 1700-tallet. Flatene er formet som et kors, der av navnet korskirke. Avslutningsvis får vi vite at Voldporten var eneste inngangen til byen. 30 mann måtte til for å åpne og stenge denne porten. Etter kl.18.00 kom ingen inn i festningsbyen.
STRUKTUR OG STIL:
Fortellingen består av 38 bilder i sort/hvitt. Bildeserien er satt sammen av både fotografier, illustrasjoner og bilder av kjente malerier. Vekslingen mellom bruken av disse bildene gjør at vi både kan kjenne oss igjen i dagens bybilde og se for oss fortidens dramatiske hendelser. Den langsomme zoomingen inn i bildene lar oss dvele ved beskrivelser og hendelsene. Det er lett å fokusere detaljer som for eksempel ansiktsutrykk. Dersom man er noe kjent med Gamlebyen rent planmessig, rekker man å orientere seg i forhold til bygningers beliggenhet.
Bakgrunnsmusikk høres samtidig med fortellerstemmen når vi presenteres for innledningen, bybrannene, avstraffelsen i gapestokken og møtet med Hans Nilsen Hauge. Musikken leder tankene over på dramatikken. Begge forfatterne forteller historien. Det skjer et skifte etter 1 minutt og 28 sekunder.
Tekst er kun brukt i tittel og avsluttende rulletekst. Valget av skrifttypen ” Old English text” viser også til fortiden.
Gro Grønlund Kristiansen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Analysekriteriene som brukes (tema, karakter, miljø, struktur, stil, hentet fra Næss 2006) virker hensiktsmessige på denne typen digitale fortellinger. Analysen til Gro får frem hvordan fortellingen er bygd opp, hvordan den fungerer og hvordan de digitale effektene er brukt. På et slikt stadium i nettstudiet er det nok riktig at analysen i hovedsak blir beskrivende og i liten grad vurderende. Vi er alle med i et pilotprosjekt som skal utvikle et nettstudium i digitale fortellinger, - og vi gjør alle et pionerarbeid i et felt som er åpent, men med noen føringer. Noen er av mer absolutt karakter enn andre. Nettopp utvikling av vurderingskriterier er et nytt og usikkert felt.
SvarSlettAndre analysekriterier enn de Næss bruker ville kanskje ha ført til at andre sider ved den digitale fortellingen om Fredrikstad hadde blitt trukket frem. De første av de syv generelle kriteriene (se bloggen) legger vekt på at en digital fortelling skal ha ”et poeng, være spennende og fremme følelser”, altså at en digital skal ha et personlig preg. Dette kan virke avgrensende, men identifiserer også formatet. Det sentrale er kanskje at en digital fortelling bør ha et klart formål, en må ville noe med fortellingen, den bør ”spisses” slik at seerne sitter igjen med en forholdsvis klar oppfatning av hva fortelleren vil med fortellingen. Et særlig viktig kriterium, uansett type digital fortelling, vil være å utnytte optimalt (ikke maksimalt) de digitale effektene som de vanlige digitale verktøyene gir mulighet for.
Formål har nær sammenheng med målgruppe. Hvis Fredrikstad-fortellingen er beregnet for seere som ikke kjenner Fredrikstad, eller kjenner byen dårlig, vil det nok ha vært gunstig å bruke kart med gjennomtenkt zooming. Særlig viktig er det for å vise den karakteristiske beliggenheten innenfor fullstendig omsluttende festningsmurer. Dette er det mest karakteristiske ved gamlebyen, men blir nok borte i fortellingen. Kombinasjonen av plantegning og eksteriør er gjort hensiktsmessig med kirken. Fortellingen fungerer nå kanskje først og fremst som ”gjenkjenningsfortelling” for de som kjenner byen. Formål og målgruppe bør tenkes gjennom når en går i gang. Jo mer konkret, presis og spisset, jo bedre vil nok formatet digital fortelling fungere. Formål kan presenteres i tittelen og kanskje presiseres i en undertittel. Eller formålet kommer frem i måten fortellingen er laget på.
Analysekriterier vil nok være av en noe annen karakter i neste fase av studiet, når digitale fortellinger skal brukes med elever. Her vil fagene på en del områder skille lag. Jeg kommer tilbake til fagdidaktiske grunnlagskriterier for bruk i historiefaget senere. Enkle og korte eksempler blir lagt ut på Moodle med fagdidaktiske kommentarer i egne veiledningsdokumenter.
Se for øvrig kommentaren til ”Min mormor forteller”.