Analyse av en digital fortelling.
Tittel: ”Min mormor fortalte”
Produsent: Studenter ved Universitetet i Agder
Forteller: Rolf Steiner Bergly,
Produksjons år: 2007
Du finner den på You Tube. http://www.youtube.com/watch?v=EV0x5friOTA&feature=related
Tema og karakterer:
Det er en familiehistorie. Fortelleren forteller om da hans mormor fortalte fra hennes oppvekst. Fortellerens mormor fortalte lite, men når hun fortalte om sin oppvekst var hun veldig opptatt av sin far og hans liv og skjebne. Oldefaren var bonde og birøkter. Mormoren og hennes tre søsken hadde en strevsom oppvekst. De mistet sin far i en ulykke på sagbruket. Da var mormor bare 7 år gammel. Oldefaren døde hjemme på stua. Mormor likte ikke synet av oldefar som hadde blod ut av munnen.
Miljø:
Det snakkes om den gang oldefar levde. Det er et bondemiljø, og vi får et lite innblikk i en slekt som har opplevd en tragedie. Miljøet på et sagbruk beskrives på en levende måte. Vi får også kjennskap til hvordan stedet ser ut i dag.
Struktur og stil:
Fortellingens varighet er 2:55 minutter.
Den starter med tittelen og avslutter med fortellerens navn. Starten og slutten er skrevet med gammel skrift type. Bokstavene er hvite og bakgrunnen er svart. Dette synes jeg passer veldig godt til resten av bildene. Det er brukt gamle svart/hvitt fotografier samt fotografier av bøker og brev for å visualisere fortellingen. Alle fotografiene er hentet fra gamle tradisjonelle fotoalbum, unntatt et bildet som er tatt i nåtid. Det er ingen lydeffekter, kun en behagelig fortellerstemme. Fortellingen har gode person og sanse beskrivelser som gjør at den blir interessant og spennende. Slutten oppfatter jeg som en oppfordring til å lage flere digitale fortellinger.
Marit Kjærnes
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Analysen gjør det klart at dette er en personlig fortelling (og dermed sterkt forskjellig fra Fredrikstad-fortellingen). Kriteriene fra Næss fungerer OK, men bidrar nok ikke til å fange opp det kanskje mest karakteristiske ved denne digitale fortellingen. Den er bygd opp som en selvstendig, sammenhengende fortelling som ikke knytter seg til det enkelte bilde. Dermed kan fortelleren utnytte det som er et karakteristisk virkemiddel ved den ”analoge” fortelling. Innledningen inneholder nemlig en markør som spenner forventninger hos seeren: ”Nå vil jeg ikke se pappa mer”. Det reiser umiddelbart flere spørsmål hos seeren/lytteren som fortelleren ikke svarer på, der og da. Han starter i stedet på fortellingens midtparti om familiens bakgrunn. Dermed har fortelleren fanget oss i det som er den gode fortellerens makt: han er den eneste som vet ”hvordan det går”. Vi er fanget fordi vi gjerne vil vite hva som hadde hendt.
SvarSlettAnalysen beskriver digitale effekter og det særegne ved materialet. Dette er en type materiale som det vil være særlig viktig at elevene bruker når de lager sine egne digitale fortellinger. Denne fortellingen gjør forsiktig bruk av de digitale effektene. Et viktig dokument, kanskje det viktigste, blir ikke holdt lenge slik at vi kan fordøye det: den håndskrevne dødserklæringen. I en analyse er det viktig å granske de grunnleggende effektene, som panorering, zooming og tilting, men også den tid som vi får til å tilegne oss vesentlige detaljer. Men blir bildet holdt for lenge, settes tempoet ned. Tempo er et viktig analyse- og vurderingskriterium.