Analyse av "Min første klasse".

Tittel: Min første klasse

Produsent:Leif Gjord, svensk lærer.

Produksjonssted: Alvesta

Plassering på Internett: http://webstream.ur.se/media/mediebiblioteket/tv/300/9025090102_300_320x240.asf

Tema:
Filmen handler om en svensk lærers møte med sin første klasse. Her forteller han om sine utfordringer, og om hvordan virkeligheten nok ikke helt samsvarte med hva han hadde forventet.
Historien handler om han selv, om han selv som lærer, men først og fremst om hans første klasse.
Klassen bestod av ti flyktninger som til sammen snakket åtte ulike språk. Ingen kunne svensk, utenom læreren selv. Filmen skildrer frustrasjonene over å ikke kunne kommunisere med elevene sine, en ganske desperat letning etter den rette metoden og så til slutt lettelsen og gleden over å finne den.
”TPO- Total Physical Response”. En metode der en glemmer bøker og grammatikk, bruker konkreter og ”dusjer” sine elever med ord. Historien slutter med lærerens ubesvarte spørsmål om hvordan det gikk videre med disse elevene.

Karakterer:
Hovedkarakteren i historien er læreren selv. Klassen blir kun skildret som en helhet.

Miljø:
Handlingen foregår i Alvesta i Sverige. Historien er ikke tidfestet, men den skjer hovedsakelig i fortid, altså i starten på lærerens arbeidskarriere. Undervisningen er ikke lagt til en vanlig skole, men derimot til kjelleren på ”Folkets Hus” i Alvesta. Nåtid representeres flyktig, i det han konkluderer med, at selv om det kan være vanskelig i starten, går det mye bedre etter hvert. Fremtiden beskrives ved hans refleksjoner rundt hva som skjedde videre og kommer til å skje med de gamle elevene hans.

Struktur og stil:
Filmens varighet er 1min og 39sek. Det brukes åtte ulike bilder. Flere av dem brukes to ganger. De første tre bildene er nærbilder av læreren selv. De uttrykker den bekymring og frustrasjon som han forteller om. Dette inntrykket forsterkes av de digitale effektene han har lagt inn. Bildene skifter mellom de tre uttrykkene, med overganger som går fra side til side på en litt rotete måte. Det fjerde og femte bildet er av ”Folkets Hus”, et oversiktsbilde og et nærbilde av inngangspartiet, Vi blir dermed tatt med inn i bygningen og satt inn i miljøet der handlingen forgår. Her brukes ingen overganger. Bildene uttrykker en ganske grå og trist stemning, og gjenspeiler kanskje lærerens oppfatning av å bli plassert i denne kjelleren sammen med sine elever. Det neste er et typisk klassebilde av elevene og læreren selv, alle smilende, i kjelleren på ”Folkets Hus”.
På det syvende bildet har han tegnet silhuettene av personene i klassen. På hver person står språket deres skrevet for hånd. Mellom disse to bildene har han brukt en sirkulær overgang der klassen ”forsvinner” inn i silhuetten. Dette er en veldig konkret og virkningsfull måte å få frem hvilken situasjon han befant seg i .
Læreren zoomer inn på seg selv i den sekvensen der han har funnet den rette metoden, og understreker dermed følelsen av å ha lykkes i å bli en ”Superpedagog”. Han legger også til en effekt der han lar det ”regne” ned over klassebildet. Dette for å bildeliggjøre hvordan elevene nå skulle ”dusjes ” med ord. I den samme sekvensen skriver han ordet, ”SUCCE`”, i rosa, mens resten av teksten i filmen er i hvitt.
Det siste bildet er av den samme silhuetten, men denne gangen uten skrift, bare et enslig spørsmålstegn uttrykker lærerens ubesvart spørsmål.
Det anvendes ikke musikk i historien. Læreren selv er fortelleren. Han snakker i et lavt og behagelig stemmeleie. Fortellingen foregår hovedsakelig i 1.person.
Det er brukt svart bakgrunn, med hvit skrift i kursiv. Den svarte fargen gjenspeiler vel følelsen av håpløshet han hadde i starten. Produsenten har valgt en veldig bred ramme, der bildet kun utgjør en liten del i sentrum av skjermen . Når han roper etter hjelp, kommer ordene dalende ned fra toppen og minskes etter hvert som de finner sin plass på skjermen. Dette forsterker panikken han ønsker å videreformidle.
På den øvrige teksten varierer animasjon og bevegelse.