Tittel: Min første klasse
Produsent: Svensk lærer, Leif Gjord
Produksjonssted og år: AlvestaPublisert under temaet: Møte med første klassen som lærer
Plassering på internett: Her
Tema og karakterer: Min første klasse handler om en lærers første møte med hverdagen. Den opplevelsen han fikk, sto ikke i forhold til forventningene. Han møter sin første klasse, men det er ikke de elevene og skolelokalene han forventer. Elevene han skal undervise kommer fra 8 forskjellige land, og de kan ikke svensk. Dette gir han en utfordring han ikke var forberedt på, men han legger bort de vanlige bøkene og all grammatikk. Han bruker sin kreativitet for å nå elevene, og han må starte med å gi dem et språk slik at de kan kommunisere. Han har suksess, og denne måten å være kreativ på har han hatt god nytte av senere.
Miljø: Handlingen foregår i kjelleren under folkets hus, som fungerte som klasserom. Det handler også om en blandet elevgruppe på 10. De snakket 8 ulike språk. Han skildrer at ord er viktig i dette miljøet.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:38 minutter. Den starter med ”Det är svårt i början” avsluttes med at han takker for samarbeidet med UR. Fortellingen består av 6 bilder av han selv, tenkende. Deretter kommer 2 bilder av folkets hus og et bilde av klassen. Så bruker han en tegning hvor han forteller hvilken nasjonalitet hver enkelt elev har. Spenningspunktet er bra illustrert ettersom han bruker ordet hjelp på tre språk med hvit skrift på sort bakgrunn. Deretter bruker han også regneffetkt som passer til teksten han leser. For å illustrere at han ikke vet hvor elevene er nå, har han også brukt tegning. Han bruker sin egen stemme, men ingen andre lydeffekter.
tirsdag 10. mars 2009
mandag 9. mars 2009
Analyse av "Toleranse"
Tittel: Toleranse
Laget og fortalt av: Stephanie Linder, svensk elev
Publisert: http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_49c56j2rcm
Publisert under tema: Hva betyr toleranse? - Personlig undring
Tema og karaterer: Fortellingen handler om en refleksjon over hva man skal tolerere. Fortelleren har kjøp seg en billett for 80 kr til en kinofilm hun ønsker å se. Inne i salen blir hun stadig forstyrret av folk som snakker eller kaster poppkorn.
Skal hun godta dette? Skal hun rope til dem at de er umodne idioter som passer i barnehagen?, skal hun overse dette og håpe at andre griper inn? Svaret er NEI, mener fortelleren. Hun betaler ikke 80 kr for å bli forstyrret av noen snakkesalige folk, eller få oppleve at poppkorn kan fly. Deretter kommer hun med noen formaninger. Man skal være klar over at man ikke er alene i kinosalen. Man har lov til å le, men snakke kan man gjøre etterpå. Å kaste poppkorn er både respektløst for de som sitter i salen og de som skal vaske etterpå.
Karakterene i fortellingen er jeg-personen og alle andre som er for å se kinofilmen.
Miljø: I fortellingen får vi høre hvordan det kan være i en kinosal.
Struktur og stil: Dette er en kort fortelling som varer bare ett minutt. Den starter med spørsmålet ”Hva er toleranse?” I bakgrunn er det en enkel melodi som dempes når hun begynner å snakke. Hun bruker enkle tegninger. Hun starter ned en tegning av en kinosal der vi kan se at noen snakker og noen kaster ting rundt. Denne tegningen kommer igjen flere ganger, men da har hun zoomet inn detaljer i tegningen. Deretter spør hun, er dette toleranse? To spørsmålstegn kommer da opp. Så vises ordet NEI i rødt på en svart bakgrunn. Dette forsterker ordet veldig. Dette blir gjentatt to ganger, noe som også forsterker budskapet. Mot slutten, når hennes meninger blir uttrykt, bruker hun igjen enkle nesten barnslige tegninger. Budskapet hennes kommer godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Etter siste bilde kommer musikken tilbake.
Anne Katrine Røstad
Laget og fortalt av: Stephanie Linder, svensk elev
Publisert: http://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_49c56j2rcm
Publisert under tema: Hva betyr toleranse? - Personlig undring
Tema og karaterer: Fortellingen handler om en refleksjon over hva man skal tolerere. Fortelleren har kjøp seg en billett for 80 kr til en kinofilm hun ønsker å se. Inne i salen blir hun stadig forstyrret av folk som snakker eller kaster poppkorn.
Skal hun godta dette? Skal hun rope til dem at de er umodne idioter som passer i barnehagen?, skal hun overse dette og håpe at andre griper inn? Svaret er NEI, mener fortelleren. Hun betaler ikke 80 kr for å bli forstyrret av noen snakkesalige folk, eller få oppleve at poppkorn kan fly. Deretter kommer hun med noen formaninger. Man skal være klar over at man ikke er alene i kinosalen. Man har lov til å le, men snakke kan man gjøre etterpå. Å kaste poppkorn er både respektløst for de som sitter i salen og de som skal vaske etterpå.
Karakterene i fortellingen er jeg-personen og alle andre som er for å se kinofilmen.
Miljø: I fortellingen får vi høre hvordan det kan være i en kinosal.
Struktur og stil: Dette er en kort fortelling som varer bare ett minutt. Den starter med spørsmålet ”Hva er toleranse?” I bakgrunn er det en enkel melodi som dempes når hun begynner å snakke. Hun bruker enkle tegninger. Hun starter ned en tegning av en kinosal der vi kan se at noen snakker og noen kaster ting rundt. Denne tegningen kommer igjen flere ganger, men da har hun zoomet inn detaljer i tegningen. Deretter spør hun, er dette toleranse? To spørsmålstegn kommer da opp. Så vises ordet NEI i rødt på en svart bakgrunn. Dette forsterker ordet veldig. Dette blir gjentatt to ganger, noe som også forsterker budskapet. Mot slutten, når hennes meninger blir uttrykt, bruker hun igjen enkle nesten barnslige tegninger. Budskapet hennes kommer godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Etter siste bilde kommer musikken tilbake.
Anne Katrine Røstad
Nye digitale fortellinger som lærerstudenter har laget
I vår har 20 studenter ved studiet i IKT for lærere laget digitale fortellinger. Resultatet finner dere her.
fredag 6. mars 2009
Karin
Jeg heter Karin Dahlberg Pettersen og arbeider som rådgiver ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i undervisningen (Fremmedspråksenteret) her ved Høgskolen i Halden. Hovedoppgavene mine er å følge opp alt som skjer innen engelskundervisningen, pedagogisk bruk av IKT i språkundervisningen og å koordinere aktiviteten i Nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk, der medlemmene er språklærere på universitet eller høgskoler. Jeg er også timelærer i engelsk fagdidaktikk på PPU og på enkelte videreutdanningskurs ved HiØ.
På Fremmedspråksenteret har jeg ingen elever selv lenger, men vi har god kontakt med skolen, har kurs for lærere og en del spennende prosjekter med bruk av IKT i engelskundervisningen. Jeg er spesielt interessert i verktøy der elevene selv skaper innhold, får være kreative og samarbeider med andre. Derfor har jeg en forkjærlighet for wikirommet som tumleplass for språkeleven - i utgangspunktet et tomt rom, men du verden hvor mange muligheter det er for elevene å fylle det rommet – med samskriving, diskusjon, produksjon av digitale fortellinger, med lyd, bilder, video, ja, nesten med hva det skulle være!
Digitale fortellinger er en spennende sjanger. Og i disse bildetider – også en utfordrende sjanger. Å finne den riktige balansen mellom form og innhold kan være krevende – bilder fasinerer, men som språklærere ønsker vi også bruk av språk. Photo Story har jo den fine muligheten at man kan snakke inn sine kommentarer, og vel er det viktig å være en god leser – bruke stemmen slik at fortellingen får liv, men det endelige målet er jo å få til en fortelling – og en fortelling leses ikke, den fortelles! Men veien dit krever trening, spesielt når det ikke er morsmålet du skal bruke! I Moodle ligger det noen eksempler på elever som har arbeidet med digitale fortellinger både i engelsktimene og i tysktimene, med helt forskjellig innfallsvinkel og helt forskjellig resultat!
Lykke til med studiet!
På Fremmedspråksenteret har jeg ingen elever selv lenger, men vi har god kontakt med skolen, har kurs for lærere og en del spennende prosjekter med bruk av IKT i engelskundervisningen. Jeg er spesielt interessert i verktøy der elevene selv skaper innhold, får være kreative og samarbeider med andre. Derfor har jeg en forkjærlighet for wikirommet som tumleplass for språkeleven - i utgangspunktet et tomt rom, men du verden hvor mange muligheter det er for elevene å fylle det rommet – med samskriving, diskusjon, produksjon av digitale fortellinger, med lyd, bilder, video, ja, nesten med hva det skulle være!
Digitale fortellinger er en spennende sjanger. Og i disse bildetider – også en utfordrende sjanger. Å finne den riktige balansen mellom form og innhold kan være krevende – bilder fasinerer, men som språklærere ønsker vi også bruk av språk. Photo Story har jo den fine muligheten at man kan snakke inn sine kommentarer, og vel er det viktig å være en god leser – bruke stemmen slik at fortellingen får liv, men det endelige målet er jo å få til en fortelling – og en fortelling leses ikke, den fortelles! Men veien dit krever trening, spesielt når det ikke er morsmålet du skal bruke! I Moodle ligger det noen eksempler på elever som har arbeidet med digitale fortellinger både i engelsktimene og i tysktimene, med helt forskjellig innfallsvinkel og helt forskjellig resultat!
Lykke til med studiet!
torsdag 5. mars 2009
Analyse av " Min mormor fortalte"
Analyse av en digital fortelling.
Tittel: ”Min mormor fortalte”
Produsent: Studenter ved Universitetet i Agder
Forteller: Rolf Steiner Bergly,
Produksjons år: 2007
Du finner den på You Tube. http://www.youtube.com/watch?v=EV0x5friOTA&feature=related
Tema og karakterer:
Det er en familiehistorie. Fortelleren forteller om da hans mormor fortalte fra hennes oppvekst. Fortellerens mormor fortalte lite, men når hun fortalte om sin oppvekst var hun veldig opptatt av sin far og hans liv og skjebne. Oldefaren var bonde og birøkter. Mormoren og hennes tre søsken hadde en strevsom oppvekst. De mistet sin far i en ulykke på sagbruket. Da var mormor bare 7 år gammel. Oldefaren døde hjemme på stua. Mormor likte ikke synet av oldefar som hadde blod ut av munnen.
Miljø:
Det snakkes om den gang oldefar levde. Det er et bondemiljø, og vi får et lite innblikk i en slekt som har opplevd en tragedie. Miljøet på et sagbruk beskrives på en levende måte. Vi får også kjennskap til hvordan stedet ser ut i dag.
Struktur og stil:
Fortellingens varighet er 2:55 minutter.
Den starter med tittelen og avslutter med fortellerens navn. Starten og slutten er skrevet med gammel skrift type. Bokstavene er hvite og bakgrunnen er svart. Dette synes jeg passer veldig godt til resten av bildene. Det er brukt gamle svart/hvitt fotografier samt fotografier av bøker og brev for å visualisere fortellingen. Alle fotografiene er hentet fra gamle tradisjonelle fotoalbum, unntatt et bildet som er tatt i nåtid. Det er ingen lydeffekter, kun en behagelig fortellerstemme. Fortellingen har gode person og sanse beskrivelser som gjør at den blir interessant og spennende. Slutten oppfatter jeg som en oppfordring til å lage flere digitale fortellinger.
Marit Kjærnes
Tittel: ”Min mormor fortalte”
Produsent: Studenter ved Universitetet i Agder
Forteller: Rolf Steiner Bergly,
Produksjons år: 2007
Du finner den på You Tube. http://www.youtube.com/watch?v=EV0x5friOTA&feature=related
Tema og karakterer:
Det er en familiehistorie. Fortelleren forteller om da hans mormor fortalte fra hennes oppvekst. Fortellerens mormor fortalte lite, men når hun fortalte om sin oppvekst var hun veldig opptatt av sin far og hans liv og skjebne. Oldefaren var bonde og birøkter. Mormoren og hennes tre søsken hadde en strevsom oppvekst. De mistet sin far i en ulykke på sagbruket. Da var mormor bare 7 år gammel. Oldefaren døde hjemme på stua. Mormor likte ikke synet av oldefar som hadde blod ut av munnen.
Miljø:
Det snakkes om den gang oldefar levde. Det er et bondemiljø, og vi får et lite innblikk i en slekt som har opplevd en tragedie. Miljøet på et sagbruk beskrives på en levende måte. Vi får også kjennskap til hvordan stedet ser ut i dag.
Struktur og stil:
Fortellingens varighet er 2:55 minutter.
Den starter med tittelen og avslutter med fortellerens navn. Starten og slutten er skrevet med gammel skrift type. Bokstavene er hvite og bakgrunnen er svart. Dette synes jeg passer veldig godt til resten av bildene. Det er brukt gamle svart/hvitt fotografier samt fotografier av bøker og brev for å visualisere fortellingen. Alle fotografiene er hentet fra gamle tradisjonelle fotoalbum, unntatt et bildet som er tatt i nåtid. Det er ingen lydeffekter, kun en behagelig fortellerstemme. Fortellingen har gode person og sanse beskrivelser som gjør at den blir interessant og spennende. Slutten oppfatter jeg som en oppfordring til å lage flere digitale fortellinger.
Marit Kjærnes
onsdag 4. mars 2009
Analyse av FÅNGEN!
Analyse av digital fortelling.
FÅNGEN!
Tittel: Fången
Produsent: Madelene Åslund
Produksjonssted og år: Ikke oppgitt
Plassering på internett: her .
Publisert under temaet mobbing.
Tema og karakter: Fången handler en episode da fortelleren, ei jente, gikk i første klasse. Hun trives på skolen men har venner bare i tredje klasse. Hun bor langt fra skolen og tredjeklassingene er hennes venner hjemmefra. En dag tredje klasse er på tur går hun bort til noen i sin egen klasse og spør de om å få være med på leken. De fniser og visker og sier hun får være fange siden de leker
fengsel. Hun skjønner at de ikke vil ha henne med. Men hun vil gjerne leke og blir med. Hun blir vist hvor cellen er som hun skal sitte i. Hun blir sittende der mens de andre leker. Hun reiser seg opp og sier til de andre at de er dumme i hodet og går derifra. Dette er eneste gang hun har blitt frosset ut, men hun husker godt hvor vondt det var og hvor sint hun ble da de løy for henne.
Miljø: Dette er fra Sverige og Miljøet som beskrives er i hovedsak skolen men også hennes hjemmemiljø. Det er beskrevet i fortid og fortalt i 1. person.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:19 minutter. Den starter med tittel og navn på fortelleren og slutter med snipp snapp slut! For å visualisere fortellingen har hun brukt et fotografi av seg selv som kommer igjen tre ganger i løpet av historien. Dette bildet ser ut som et skolebilde fra første klasse. Hun har også brukt tegninger. Der en av tegningene kommer igjen to ganger. Til sammen er det åtte skifter av bilder. Mot slutten har hun brukt en ”uroeffekt” og lagt et lyn på tegningen. Hun har også brukt en ”negativeffekt” som gjør tegningen svart med hvite streker. Dette forsterker sinnet hun følte. Det er ikke brukt noe musikk i fortellingen.
FÅNGEN!
Tittel: Fången
Produsent: Madelene Åslund
Produksjonssted og år: Ikke oppgitt
Plassering på internett: her .
Publisert under temaet mobbing.
Tema og karakter: Fången handler en episode da fortelleren, ei jente, gikk i første klasse. Hun trives på skolen men har venner bare i tredje klasse. Hun bor langt fra skolen og tredjeklassingene er hennes venner hjemmefra. En dag tredje klasse er på tur går hun bort til noen i sin egen klasse og spør de om å få være med på leken. De fniser og visker og sier hun får være fange siden de leker
fengsel. Hun skjønner at de ikke vil ha henne med. Men hun vil gjerne leke og blir med. Hun blir vist hvor cellen er som hun skal sitte i. Hun blir sittende der mens de andre leker. Hun reiser seg opp og sier til de andre at de er dumme i hodet og går derifra. Dette er eneste gang hun har blitt frosset ut, men hun husker godt hvor vondt det var og hvor sint hun ble da de løy for henne.
Miljø: Dette er fra Sverige og Miljøet som beskrives er i hovedsak skolen men også hennes hjemmemiljø. Det er beskrevet i fortid og fortalt i 1. person.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:19 minutter. Den starter med tittel og navn på fortelleren og slutter med snipp snapp slut! For å visualisere fortellingen har hun brukt et fotografi av seg selv som kommer igjen tre ganger i løpet av historien. Dette bildet ser ut som et skolebilde fra første klasse. Hun har også brukt tegninger. Der en av tegningene kommer igjen to ganger. Til sammen er det åtte skifter av bilder. Mot slutten har hun brukt en ”uroeffekt” og lagt et lyn på tegningen. Hun har også brukt en ”negativeffekt” som gjør tegningen svart med hvite streker. Dette forsterker sinnet hun følte. Det er ikke brukt noe musikk i fortellingen.
mandag 2. mars 2009
Frode
Jeg heter Frode Lundemo og holder til på Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved HiØ, der jeg arbeider med tysk språk.
Digitale bildefortellinger har jeg prøvd ut i forbindelse med både muntlig og skriftlig språkferdighet (noen eksempler ligger i Moodle). De vil høyst sannsynlig også kunne brukes med hell i andre deler av faget, som kulturkunnskap og litteratur, der ikke bare det reint språklige står i fokus. I skolefaget vil digitale bildefortellinger egne seg veldig godt mht. det praktiske perspektivet og de vil også være en interessant mulighet i CLIL-sammenheng.
Digitale bildefortellinger har jeg prøvd ut i forbindelse med både muntlig og skriftlig språkferdighet (noen eksempler ligger i Moodle). De vil høyst sannsynlig også kunne brukes med hell i andre deler av faget, som kulturkunnskap og litteratur, der ikke bare det reint språklige står i fokus. I skolefaget vil digitale bildefortellinger egne seg veldig godt mht. det praktiske perspektivet og de vil også være en interessant mulighet i CLIL-sammenheng.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
