Analyse av digital fortelling.
FÅNGEN!
Tittel: Fången
Produsent: Madelene Åslund
Produksjonssted og år: Ikke oppgitt
Plassering på internett: her .
Publisert under temaet mobbing.
Tema og karakter: Fången handler en episode da fortelleren, ei jente, gikk i første klasse. Hun trives på skolen men har venner bare i tredje klasse. Hun bor langt fra skolen og tredjeklassingene er hennes venner hjemmefra. En dag tredje klasse er på tur går hun bort til noen i sin egen klasse og spør de om å få være med på leken. De fniser og visker og sier hun får være fange siden de leker
fengsel. Hun skjønner at de ikke vil ha henne med. Men hun vil gjerne leke og blir med. Hun blir vist hvor cellen er som hun skal sitte i. Hun blir sittende der mens de andre leker. Hun reiser seg opp og sier til de andre at de er dumme i hodet og går derifra. Dette er eneste gang hun har blitt frosset ut, men hun husker godt hvor vondt det var og hvor sint hun ble da de løy for henne.
Miljø: Dette er fra Sverige og Miljøet som beskrives er i hovedsak skolen men også hennes hjemmemiljø. Det er beskrevet i fortid og fortalt i 1. person.
Struktur og stil: Fortellingen varer i 1:19 minutter. Den starter med tittel og navn på fortelleren og slutter med snipp snapp slut! For å visualisere fortellingen har hun brukt et fotografi av seg selv som kommer igjen tre ganger i løpet av historien. Dette bildet ser ut som et skolebilde fra første klasse. Hun har også brukt tegninger. Der en av tegningene kommer igjen to ganger. Til sammen er det åtte skifter av bilder. Mot slutten har hun brukt en ”uroeffekt” og lagt et lyn på tegningen. Hun har også brukt en ”negativeffekt” som gjør tegningen svart med hvite streker. Dette forsterker sinnet hun følte. Det er ikke brukt noe musikk i fortellingen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Hei Unn
SvarSlettJeg synes det er veldig bra at du har fokusert på hvordan hun bruker ulike effekter for å formidle de følelsene hun opplevde. Dette er noe jeg tenker det kan være spennende å jobbe med med elevene. Mine elever elsker alle mulige effekter, men de er ikke alltid like bevisste hva de ulike effektene gjør med tilskueren eller tilhøreren.
I denne fortellingen her synes jeg noen effekter er brukt med hell, mens andre kanskje ikke er fungerer like bra. Lynene på slutten forsterker følelsene hennes, som hun også formidler gjennom ord. Men hva synes du om hvordan hun bruker zoomeffekten?
Denne fortellingen har egentlig mange bra element i seg. For det første er det en fin anekdote for å beskrive et følsomt tema. Denne anekdoten er også fint komponert i 3 ganske klassiske deler. Kan dette med å bruke personlige historier for å beskriver mer generelle temaer fungere for dine elever?