Hei!
Hva er Høyskolen i Østfold sin standard når det gjelder kildehenvisninger? Er den annerledes enn det som oppgis i lærebøker?
Forfatter, tittel, utgiver, sted, dato/år, nettadresse etc?
Birgitte Knoph
tirsdag 12. mai 2009
tirsdag 21. april 2009
Cubakrisen
Tittel: Cubakrisen
Produsert av: lærerstudenter ved høgskolen i Østfold
Publisert: You tube
Tema, karakter og miljø:
Denne digitale fortellingen tar for seg de dramatiske timene i oktober 1962, da supermaktene, USA og Sovjetunionen var på randen av en kjernefysisk krig som kunne ha utslettet kloden. Sovjetiske skip var på vei til Cuba for å utplassere mellomdistanseraketter. Disse rakettene ville greit kunne ha nådd alle de store amerikanske byene. Amerikanerne svarte med å blokkere innseilingen til Cuba. Sovjetunionen bøyde av i siste liten og dermed var 3. Verdenskrig avverget. Fortellingen fokuserer i første rekke på den amerikanske regjeringen og president John F. Kennedy sine vurderinger og valg rundt krisen. Sovjetunionens leder Nikita Krutsjovs rolle i dragkampen mellom de to supermaktene blir også nevnt.
Struktur og stil:
Fortellingen varer i 3 min. og 28 sek. Det brukes 35 ulike bilder hvorav flere brukes gjentatte ganger. Det betyr at bildene byttes raskt og fortellingen blir derfor aldri kjedelig. I tillegg er bildene svært varierte og relevante for teksten. For å skape bevegelse zoomes de fleste bildene mens det på noen av bildene ikke er lagt inn noen spesiell effekt, noe som gir ganske god variasjon. Bilder av skip som nærmer seg Cuba kunne imidlertid med fordel ha vært panorert for å skape en realistisk bevegelse i bildene.
Fortellingen blir fortalt med en tydelig og klar stemme. Et tidlig bilde av en atomeksplosjon sammen med den gode fortellerstemmen gir raskt en følelse av hvor alvorlig Cubakrisen var. Denne dramatiske stemningen opprettholdes gjennom hele fortellingen, men kunne ha hvert understreket ytterligere gjennom lyd/musikk enkelte steder. En viktigere mangel ved historien, er at den ikke har en tydelig problemstilling. Fortellingen vektlegger tidlig de vurderinger den amerikanske administrasjonen gjorde i forhold til krisen. Hva ledelsen i Sovjetunionen tenkte sies det lite om. Dersom dette har vært bevisst fra studentenes side, burde man sagt noe om dette tidlig i fortellingen. Slik kunne man gjennom en tydelig problemstilling sagt at det var nettopp den amerikanske sidens vurderinger man ville formidle/undersøke.
Espen Mass Andersen
Produsert av: lærerstudenter ved høgskolen i Østfold
Publisert: You tube
Tema, karakter og miljø:
Denne digitale fortellingen tar for seg de dramatiske timene i oktober 1962, da supermaktene, USA og Sovjetunionen var på randen av en kjernefysisk krig som kunne ha utslettet kloden. Sovjetiske skip var på vei til Cuba for å utplassere mellomdistanseraketter. Disse rakettene ville greit kunne ha nådd alle de store amerikanske byene. Amerikanerne svarte med å blokkere innseilingen til Cuba. Sovjetunionen bøyde av i siste liten og dermed var 3. Verdenskrig avverget. Fortellingen fokuserer i første rekke på den amerikanske regjeringen og president John F. Kennedy sine vurderinger og valg rundt krisen. Sovjetunionens leder Nikita Krutsjovs rolle i dragkampen mellom de to supermaktene blir også nevnt.
Struktur og stil:
Fortellingen varer i 3 min. og 28 sek. Det brukes 35 ulike bilder hvorav flere brukes gjentatte ganger. Det betyr at bildene byttes raskt og fortellingen blir derfor aldri kjedelig. I tillegg er bildene svært varierte og relevante for teksten. For å skape bevegelse zoomes de fleste bildene mens det på noen av bildene ikke er lagt inn noen spesiell effekt, noe som gir ganske god variasjon. Bilder av skip som nærmer seg Cuba kunne imidlertid med fordel ha vært panorert for å skape en realistisk bevegelse i bildene.
Fortellingen blir fortalt med en tydelig og klar stemme. Et tidlig bilde av en atomeksplosjon sammen med den gode fortellerstemmen gir raskt en følelse av hvor alvorlig Cubakrisen var. Denne dramatiske stemningen opprettholdes gjennom hele fortellingen, men kunne ha hvert understreket ytterligere gjennom lyd/musikk enkelte steder. En viktigere mangel ved historien, er at den ikke har en tydelig problemstilling. Fortellingen vektlegger tidlig de vurderinger den amerikanske administrasjonen gjorde i forhold til krisen. Hva ledelsen i Sovjetunionen tenkte sies det lite om. Dersom dette har vært bevisst fra studentenes side, burde man sagt noe om dette tidlig i fortellingen. Slik kunne man gjennom en tydelig problemstilling sagt at det var nettopp den amerikanske sidens vurderinger man ville formidle/undersøke.
Espen Mass Andersen
tirsdag 14. april 2009
Spørsmål om opphavsrett
En kursdeltaker spør om følgende: "Jeg lurer på regler for å bruke musikk på digitale fortellinger. Kan man bruke musikk fra en CD man har kjøpt? Eller lastet ned og betalt for? Eller kan ingenting brukes uten tillatelse? Har det noe å si hvor gammel musikken er? Jeg klarer ikke helt å finne konkret svar på dette i Åndsverksloven..."
Svar: Generelt er det veldig strenge regler for bruk av musikk i digitale fortellinger. Det er en vernetid på 70 år etter musikkprodusentens død. Noen lærere velger å bruke sitatretten til å kunne bruke deler av ett musikkstykke, men dette er det tvilsomt om man kan gjøre. Dette blir særlig viktig å være oppmerksom på når elever skal legge fortellinger ut på nettet.
I denne artikkelen er det skrevet litt om opphavsrett. Juristen Alnæs mener her at musikk man har kjøpt selv ikke uten videre kan brukes av elevene i klassen. Det finnes imidlertid andre alternative løsninger:
Svar: Generelt er det veldig strenge regler for bruk av musikk i digitale fortellinger. Det er en vernetid på 70 år etter musikkprodusentens død. Noen lærere velger å bruke sitatretten til å kunne bruke deler av ett musikkstykke, men dette er det tvilsomt om man kan gjøre. Dette blir særlig viktig å være oppmerksom på når elever skal legge fortellinger ut på nettet.
I denne artikkelen er det skrevet litt om opphavsrett. Juristen Alnæs mener her at musikk man har kjøpt selv ikke uten videre kan brukes av elevene i klassen. Det finnes imidlertid andre alternative løsninger:
1. Man kan bruke musikk som ligger inne i photostoryprogrammet
2. Man kan bruke musikk som er rettighetsklarert. Se denne oversikten.
mandag 30. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
TITTEL: Peace and Quiet
PRODUSENT: Greg Hewitt
PRODUKSJONSSTED OG -ÅR: Ikke oppgitt
PUBLISERT: http://digitalstories.yale-wrexham.co.uk/storypages/greghewitt.html
FORTELLER: Ikke oppgitt
VARIGHET: 1:20
Tema, karakterer og miljø: Filmen handler om en gutt som forteller om stedet hvor han bor - et lite utkantstrøk i England. Han beskriver og viser bilder av stedet og forteller om hvor langt det er å gå til nærmeste butikk, at det kun er en pub og en telefonboks der. Han snakker om menneskene som bor der, hvor tilfreds de er med livet sitt. Han forteller at de blir født der, vokser opp, gifter seg, får barn og dør der. Han forteller at det ikke er noe galt med stedet, men at det rett og slett er et veldig kjedelig sted.
Struktur og stil: Fortellingen består av 18 bilder. Begynner med et bilde av gutten som venter på bussen på bussholdeplassen, noe han forteller at han gjør nesten hver morgen. Så forteller han at grunnen til han venter på bussen hver morgen er at han bor på dette stedet. Man skjønner fort at han vil vekk fra hjembyen sin.
Det er bare benyttet stillbilder, noe som får frem stillheten og freden ved dette stedet. Det er kun hovedpersonen selv som forteller. Det er ikke lagt til musikk eller lyder. Et godt virkemiddel som forsterker roen og freden ved dette stedet.
På det første bildet presenterer gutten seg selv ved å si: ”That´s me, waiting for the bus…” . Det litt stakkato tonefallet og at han bruker enkle, korte setninger gjør fortellingen ironisk og noe humoristisk. Han får tydelig frem underveis at han ikke vil bli værende på dette lille stedet for alltid.
De fleste bildene er landskapsbilder uten mennesker til stede, noe som understreker at dette er et fredlig og rolig sted. Alle bildene er ulike og det er fotografier som er benyttet. De siste bildene er nesten like de første hvor han viser bilder av seg selv og forteller om at han venter på bussen. Men på det siste bildet er ikke fortelleren på bussholdeplassen – han har kommet seg vekk fra det kjedelige stedet.
Marianne Aaby
PRODUSENT: Greg Hewitt
PRODUKSJONSSTED OG -ÅR: Ikke oppgitt
PUBLISERT: http://digitalstories.yale-wrexham.co.uk/storypages/greghewitt.html
FORTELLER: Ikke oppgitt
VARIGHET: 1:20
Tema, karakterer og miljø: Filmen handler om en gutt som forteller om stedet hvor han bor - et lite utkantstrøk i England. Han beskriver og viser bilder av stedet og forteller om hvor langt det er å gå til nærmeste butikk, at det kun er en pub og en telefonboks der. Han snakker om menneskene som bor der, hvor tilfreds de er med livet sitt. Han forteller at de blir født der, vokser opp, gifter seg, får barn og dør der. Han forteller at det ikke er noe galt med stedet, men at det rett og slett er et veldig kjedelig sted.
Struktur og stil: Fortellingen består av 18 bilder. Begynner med et bilde av gutten som venter på bussen på bussholdeplassen, noe han forteller at han gjør nesten hver morgen. Så forteller han at grunnen til han venter på bussen hver morgen er at han bor på dette stedet. Man skjønner fort at han vil vekk fra hjembyen sin.
Det er bare benyttet stillbilder, noe som får frem stillheten og freden ved dette stedet. Det er kun hovedpersonen selv som forteller. Det er ikke lagt til musikk eller lyder. Et godt virkemiddel som forsterker roen og freden ved dette stedet.
På det første bildet presenterer gutten seg selv ved å si: ”That´s me, waiting for the bus…” . Det litt stakkato tonefallet og at han bruker enkle, korte setninger gjør fortellingen ironisk og noe humoristisk. Han får tydelig frem underveis at han ikke vil bli værende på dette lille stedet for alltid.
De fleste bildene er landskapsbilder uten mennesker til stede, noe som understreker at dette er et fredlig og rolig sted. Alle bildene er ulike og det er fotografier som er benyttet. De siste bildene er nesten like de første hvor han viser bilder av seg selv og forteller om at han venter på bussen. Men på det siste bildet er ikke fortelleren på bussholdeplassen – han har kommet seg vekk fra det kjedelige stedet.
Marianne Aaby
torsdag 26. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
Analyse av en digital fortelling
Tittel:Aksjon og forskning
Laget og fortalt av:Ikke oppgitt
Publisert:Her(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Byfornyelse i Oslo (lokalmiljø)
Tema, karakterer og miljø:
Fortellingen handler om et lokalmiljø i Oslo og hvordan beboerne der fikk en aktiv rolle i kommunens oppfatning og planlegging av bydelens eksteriør og fasiliteter. Etter bilder og tekst å dømme, foregår dette på 70-tallet.Forfatteren forteller om sin tid som ung student og beboer på Grønland og hvordan politikerne satte søkelyset på det de kalte ”slummen”. De ville rive, men beboerne oppfattet seg ikke som ”slumboere”. Tvert i mot; denne beskrivelsen fikk dem til å heve parolene og gå til kamp mot kommunens planer.
Struktur og stil:
Fortellingen varer 2 minutter og 57 sekunder. Fotografiene er i svart/hvitt, noe som understreker at dette er en stund siden. Den starter med et bilde av forfatteren som ung og fortsetter med bilder av boligblokker og interiør fra leilighetene. Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.Hun bruker både bilder og skannet avisutklipp i fortellingen sin.Hun beskriver først hvem hun selv er, hvordan nærmiljøet så ut og hvem ”vi” er. Fortelleren prøver å formidle hvor glad beboerne var i bydelen sin, og at de ville ha en fornyelse av den som passet for dem; ikke for forskere og politikere. De organiserer seg og planlegger aksjoner i Beboerforeningen, og Grønlandsposten blir dens talerør.
Under et forskningsarbeid med tittelen ”Eldre - ernæring og helse” var forfatteren med som medforsker. Politikerne ønsket en såkalt aksjonsforskning, og forfatteren stiller spørsmålstegn ved denne formuleringen - derav tittelen. Når beboerne lærer seg å bruke alle kampmidler og får sentrale media på banen, får de til slutt gjenåpnet Tøyenparken og presset gjennom byggingen av trygdeboliger.
Jeg synes fortelleren får fram budskapet sitt her: Vær forsiktig med merkelapper som stempler mennesker på en negativ måte - inkludér dem heller i arbeidet med eget nærmiljø! Og ikke minst: Hva kan egentlig forskning anvendes til?
Hanne Christiansen, 25. mars 2009
Analyse av en digital fortelling
Tittel:Aksjon og forskning
Laget og fortalt av:Ikke oppgitt
Publisert:Her(http://home.hio.no/dighist/filmer/Gode%20filmer%20til%20nettstedet/Studenters_lering/klarert/jobb_gir_mening.wmv)
Publisert under tema:
Byfornyelse i Oslo (lokalmiljø)
Tema, karakterer og miljø:
Fortellingen handler om et lokalmiljø i Oslo og hvordan beboerne der fikk en aktiv rolle i kommunens oppfatning og planlegging av bydelens eksteriør og fasiliteter. Etter bilder og tekst å dømme, foregår dette på 70-tallet.Forfatteren forteller om sin tid som ung student og beboer på Grønland og hvordan politikerne satte søkelyset på det de kalte ”slummen”. De ville rive, men beboerne oppfattet seg ikke som ”slumboere”. Tvert i mot; denne beskrivelsen fikk dem til å heve parolene og gå til kamp mot kommunens planer.
Struktur og stil:
Fortellingen varer 2 minutter og 57 sekunder. Fotografiene er i svart/hvitt, noe som understreker at dette er en stund siden. Den starter med et bilde av forfatteren som ung og fortsetter med bilder av boligblokker og interiør fra leilighetene. Det er en enkel melodi som bakgrunnsmusikk. Denne dempes når hun begynner å snakke.Hun bruker både bilder og skannet avisutklipp i fortellingen sin.Hun beskriver først hvem hun selv er, hvordan nærmiljøet så ut og hvem ”vi” er. Fortelleren prøver å formidle hvor glad beboerne var i bydelen sin, og at de ville ha en fornyelse av den som passet for dem; ikke for forskere og politikere. De organiserer seg og planlegger aksjoner i Beboerforeningen, og Grønlandsposten blir dens talerør.
Under et forskningsarbeid med tittelen ”Eldre - ernæring og helse” var forfatteren med som medforsker. Politikerne ønsket en såkalt aksjonsforskning, og forfatteren stiller spørsmålstegn ved denne formuleringen - derav tittelen. Når beboerne lærer seg å bruke alle kampmidler og får sentrale media på banen, får de til slutt gjenåpnet Tøyenparken og presset gjennom byggingen av trygdeboliger.
Jeg synes fortelleren får fram budskapet sitt her: Vær forsiktig med merkelapper som stempler mennesker på en negativ måte - inkludér dem heller i arbeidet med eget nærmiljø! Og ikke minst: Hva kan egentlig forskning anvendes til?
Hanne Christiansen, 25. mars 2009
onsdag 25. mars 2009
Analyse av digital fortelling
Analyse av "Global oppvarming".
Tittel: Global oppvarming
Produsent: Christina Olavesen og Therese Waak.
Produksjonssted: Hiof
Plassering på Internett: http://www.youtube.com/watch?v=91W41kLyHQw&feature=channel_page
Tema og karakter:
Filmen handler om Global oppvarming. Filmen er på en måte tredelt. Første del inneholder en ren faglig beskrivelse med fakta om hva global oppvarming er. Den midtre delen av fortellingen er viet en sekvens der vi blir fortalt de dystre følgene av den globale oppvarmingen. Den siste delen forsøker å fortelle oss hva vi som enkeltpersoner kan gjøre for å begrense skadeomfanget av den globale oppvarmingen.
Miljø:
Fortellingen prøver generelt å vise hvordan verden vil påvirkes av den globale oppvarmingen. Spesifikke stedsangivelser som nevnes er at store deler av norske byer som Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger delvis vil ligge under vann som følge av smelting av is ved polene. Videre påpekes det at verdenshavene vil stige. Det blir også informert om at både Nederland og Venezia helt eller delvis vil forsvinne under vann. Et bilde fra USA (vi ser det amerikanske flagget), viser også hvordan en tropisk storm har forårsaket en naturkatastrofe.
Struktur og stil:
Filmen varer i 4 minutter og 22 sekunder. Det brukes i alt 36 ulike bilder. Bildene er tett knyttet opp mot teksten som bli fortalt. I første del ser vi bilder av ulike kilder til global oppvarming, som biltrafikk, fly, fabrikker og utslipp.
I neste sekvens fokuserer bildene på ismassene ved polene, samt havet. Denne sekvensen viser også et manipulert bilde av Golden Gate Bridge i San Francisco der kun litt av brotårnene stikker opp fra havet. Det er også tatt med noen bilder fra naturkatastrofer som viser stormers ødeleggelse.
I siste sekvens der det fokuseres på hva vi kan gjøre, blir det brukt bilder av bla fornybar energi som vannkraft (foss), el-bil, mennesker som bruker beina i stedet for å kjøre og resirkulering av bla tomflasker.
Det er ikke lagt stemme til riktig alle bildene. Noen bilder glir over skjermen kun med bakgrunnsmusikk. Musikken som er lagt inn i bakgrunnen er rolig, klassisk musikk som er behagelig å høre på. Den tar ikke fokuset vekk fra det som egentlig er tema i fortellingen.
Der det er kommentarer til bildene, er det en klar sammenheng mellom stemmen og bildene. Det er lagt inn bevegelse i bildene og myke overganger. Det er ikke noe struktur i bevegelsene. Her er det brukt vertikal og horisontal gliding over skjerm, zoom inn og zoom ut.
Fortellerstemmen er rolig og behagelig å høre på, selv om det er et alvorlig tema som det fortelles om. Stemmen er lagt inn til hvert bildet, det kan fastslås pga at start og stopp på lydopptak høres som et lite knepp etter de bildene som har stemmer lagt til. Det høres også ut som om det blir lest fra et manus til bildene.
Avslutningen spiller på våre menneskers dårlige samvittighet. Etter at tiltak for å bremse den globale oppvarmingen er foreslått, avsluttes filmen med et åpent spørsmål: vil du være en del av den globale oppvarmingen. Det virker som om produsenten ønsker å stille oss alle ansvarlig for det som er i ferd med å skje, men at vi fortsatt har muligheten for å hoppe av ”forurensnings - toget”
Skrevet av: Tore Vang
Tittel: Global oppvarming
Produsent: Christina Olavesen og Therese Waak.
Produksjonssted: Hiof
Plassering på Internett: http://www.youtube.com/watch?v=91W41kLyHQw&feature=channel_page
Tema og karakter:
Filmen handler om Global oppvarming. Filmen er på en måte tredelt. Første del inneholder en ren faglig beskrivelse med fakta om hva global oppvarming er. Den midtre delen av fortellingen er viet en sekvens der vi blir fortalt de dystre følgene av den globale oppvarmingen. Den siste delen forsøker å fortelle oss hva vi som enkeltpersoner kan gjøre for å begrense skadeomfanget av den globale oppvarmingen.
Miljø:
Fortellingen prøver generelt å vise hvordan verden vil påvirkes av den globale oppvarmingen. Spesifikke stedsangivelser som nevnes er at store deler av norske byer som Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger delvis vil ligge under vann som følge av smelting av is ved polene. Videre påpekes det at verdenshavene vil stige. Det blir også informert om at både Nederland og Venezia helt eller delvis vil forsvinne under vann. Et bilde fra USA (vi ser det amerikanske flagget), viser også hvordan en tropisk storm har forårsaket en naturkatastrofe.
Struktur og stil:
Filmen varer i 4 minutter og 22 sekunder. Det brukes i alt 36 ulike bilder. Bildene er tett knyttet opp mot teksten som bli fortalt. I første del ser vi bilder av ulike kilder til global oppvarming, som biltrafikk, fly, fabrikker og utslipp.
I neste sekvens fokuserer bildene på ismassene ved polene, samt havet. Denne sekvensen viser også et manipulert bilde av Golden Gate Bridge i San Francisco der kun litt av brotårnene stikker opp fra havet. Det er også tatt med noen bilder fra naturkatastrofer som viser stormers ødeleggelse.
I siste sekvens der det fokuseres på hva vi kan gjøre, blir det brukt bilder av bla fornybar energi som vannkraft (foss), el-bil, mennesker som bruker beina i stedet for å kjøre og resirkulering av bla tomflasker.
Det er ikke lagt stemme til riktig alle bildene. Noen bilder glir over skjermen kun med bakgrunnsmusikk. Musikken som er lagt inn i bakgrunnen er rolig, klassisk musikk som er behagelig å høre på. Den tar ikke fokuset vekk fra det som egentlig er tema i fortellingen.
Der det er kommentarer til bildene, er det en klar sammenheng mellom stemmen og bildene. Det er lagt inn bevegelse i bildene og myke overganger. Det er ikke noe struktur i bevegelsene. Her er det brukt vertikal og horisontal gliding over skjerm, zoom inn og zoom ut.
Fortellerstemmen er rolig og behagelig å høre på, selv om det er et alvorlig tema som det fortelles om. Stemmen er lagt inn til hvert bildet, det kan fastslås pga at start og stopp på lydopptak høres som et lite knepp etter de bildene som har stemmer lagt til. Det høres også ut som om det blir lest fra et manus til bildene.
Avslutningen spiller på våre menneskers dårlige samvittighet. Etter at tiltak for å bremse den globale oppvarmingen er foreslått, avsluttes filmen med et åpent spørsmål: vil du være en del av den globale oppvarmingen. Det virker som om produsenten ønsker å stille oss alle ansvarlig for det som er i ferd med å skje, men at vi fortsatt har muligheten for å hoppe av ”forurensnings - toget”
Skrevet av: Tore Vang
tirsdag 24. mars 2009
ANALYSE AV EN DIGITAL FORTELLING
TITTEL: London
PRODUSENT(ER): Øyvind Kristiansen og Marianne Sundby
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, april 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv?
VARIGHET: 5 minutter 57 sekunder
Tema: Teksten handler om London.
I anslaget møter vi et oversiktsbilde over London hvor vi får en introduksjon av hva vi kommer til å få høre om i bildefortellingen. Teksten er laget med bakgrunn i at den skal være en intro til et prosjekt om London rettet mot 7. klasse. Produsentene har plukket ut åtte sentrale elementer fra London som jeg tenker er nært knyttet opp mot denne 7. klassens prosjekt. Først presenteres en del historikk helt tilbake på 1600-tallet og den store brannen som rammet London i 1666 og hva det førte med seg. Så hopper teksten til vår tid og forteller en del om ”The tube”. Vi blir med ”The tube” til Big Ben og lærer mye om den. Vi reiser så videre til Westminster Abbey, St. James park, Buckingham Palace og avslutter reisen innom Madame Tussaude samt en musikal.
Struktur: Denne bildefortellingen består av hele 52 bilder. Det er en god miks av moderne bilder i farger, gamle illustrasjoner, ”videosnutter” og kart. Bildene gir en god effekt til fortellingen på den måten at når det snakkes om brannen tilbake i 1666 vises tegninger fra denne tiden.
Kartene vises når vi reiser med ”the tube” fra stasjon til stasjon samt når det snakkes om byvandring. ”Videosnuttene” vises også i forbindelse med ”the tube”. Det vises flere bilder til hvert element som produsentene har lagt vekt på i sin presentasjon av London, sikkert med tanke på at elevene skal få et skikkelig innblikk i det det prates om.
Jeg går ut i fra at det er produsentene selv som snakker til bildene. Vi hører en mannlig og en kvinnelig stemme. Vekslingen av dette gjør det behagelig å høre på i og med at det er så mange bilder til fortellingen. I tillegg høres toglyder når det handler om ”the tube”. Moderne musikk er også lagt til og får en god effekt i forbindelse med bildene av noen av stjernene vi finner i Madame Tussauds vokskabinett.
Hanne-Marie Jørstad
TITTEL: London
PRODUSENT(ER): Øyvind Kristiansen og Marianne Sundby
PRODUKSJONSTED og ÅR: Høgskolen i Østfold, april 2008
PUBLISERT: You Tube
FORTELLERE: Produsentene selv?
VARIGHET: 5 minutter 57 sekunder
Tema: Teksten handler om London.
I anslaget møter vi et oversiktsbilde over London hvor vi får en introduksjon av hva vi kommer til å få høre om i bildefortellingen. Teksten er laget med bakgrunn i at den skal være en intro til et prosjekt om London rettet mot 7. klasse. Produsentene har plukket ut åtte sentrale elementer fra London som jeg tenker er nært knyttet opp mot denne 7. klassens prosjekt. Først presenteres en del historikk helt tilbake på 1600-tallet og den store brannen som rammet London i 1666 og hva det førte med seg. Så hopper teksten til vår tid og forteller en del om ”The tube”. Vi blir med ”The tube” til Big Ben og lærer mye om den. Vi reiser så videre til Westminster Abbey, St. James park, Buckingham Palace og avslutter reisen innom Madame Tussaude samt en musikal.
Struktur: Denne bildefortellingen består av hele 52 bilder. Det er en god miks av moderne bilder i farger, gamle illustrasjoner, ”videosnutter” og kart. Bildene gir en god effekt til fortellingen på den måten at når det snakkes om brannen tilbake i 1666 vises tegninger fra denne tiden.
Kartene vises når vi reiser med ”the tube” fra stasjon til stasjon samt når det snakkes om byvandring. ”Videosnuttene” vises også i forbindelse med ”the tube”. Det vises flere bilder til hvert element som produsentene har lagt vekt på i sin presentasjon av London, sikkert med tanke på at elevene skal få et skikkelig innblikk i det det prates om.
Jeg går ut i fra at det er produsentene selv som snakker til bildene. Vi hører en mannlig og en kvinnelig stemme. Vekslingen av dette gjør det behagelig å høre på i og med at det er så mange bilder til fortellingen. I tillegg høres toglyder når det handler om ”the tube”. Moderne musikk er også lagt til og får en god effekt i forbindelse med bildene av noen av stjernene vi finner i Madame Tussauds vokskabinett.
Hanne-Marie Jørstad
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
